Flinke barn og vakker musikk innledet utstillingsåpningen i Honningsvåg torsdag 3. desember. Her ser vi avdelingsleder Heidi Holmgren be folk tenke tilbake på hvor de egentlig kom fra, forfedrene til dem som i dag bor i Nordkapp kommune. (Foto: Arne Hauge)
Strømmet til Nordkappmuseet for å se utstilling om kvener fra Porsanger.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Minnes du «Met olema ja tulema olemhaan – kväänit Porsangissa?» Den er en samtidsdokumentasjon som på norsk heter «Vi er kommet for å bli – kvener i Porsanger.» Nylig vandret utstillingen så langt nord som det er mulig å komme, i alle fall i Europa med fast grunn under føttene. Der blir bildene av de nålevene og til dels kjente porsangerkvenene nemlig å finne i Honningsvåg i Nordkapp kommune.
Torsdag 3. desember var det utstillingsåpning, i nye og fine lokaler hvor alle ledige stoler (så langt koronareglementet tillot) ble tatt i bruk. Første- og andreklassinger fra Tangsprell, ei gruppe fra Nordkapp Kulturskole, bidro til å sang-starte ustillingen. Det gjorde de sammen med musikere fra Klassisk Trio, bestående av Asta Volbikiene på fløyte, Olga Jusupova Nilsen på piano, og sang ved Akvile Kryzeviciene. Det ble en fin og verdig seanse, som publikum åpenbart satte pris på.
Første kvenske ord
– Språket vi skal synge, det er kvensk, sa avdelingsleder Heidi Holmgren til barna på scenen og publikum i salen.
– Det er det språket som hører til de folkene som er på plakatene her. Men det er ikke alle av dem som kan det språket, selv om de er kvener. Det er fordi språket nesten har forsvunnet. Og nå skal vi se om dere klarer å snakke og synge det, på to kvenske sanger, oppfordret Holmgren.
Dermed sang honningsvågbarna og -musikerne Hevonen oon hest og Karamelli-sangen, og på det viset fikk ungene si og synge sine første kvenske ord. Forhåpentligvis bidro museet her til å vekke kvensk-interesse på tidlig tidspunkt, for barna hadde fulgt nøye med mens avdelingsleder Heidi Holmgren pratet om det kvenske.
Hvor kom de fra?
Spesielt det kvenske i deres egen kommune Nordkapp, med sine øvrige steder som blant andre Nordvågen, Gjesvær og Kjelvik, sistnevnte en gang kommunesenteret i den kjente fiskerikommunen i nord.
– Utstillingen er her også for at vi skal bli inspirert, og tenkte tilbake på hvor folk kom fra, sa Holmgren etter syngingen.
– Alle folkene som bor i Finnmark, også i Troms og Nordland og resten av Norge, men nå skal vi tenke på Finnmark. Og mens vi har utstillingen her på Nordkappmuseet, skal vi tenke på Nordkapp og hvor våre forfedre kommer fra, sa Holmgren til folket. Til utstillingsåpningen var også forfatter og opprinnelig honningsvåging Maureen Bjerkan Olsen invitert inn, for å snakke om det kvenske og lese litt fra den nye boka si. Etterpå sa Holmgren seg overfor Ruijan Kaiku svært fornøyd med utstillingsåpningen.
Museumsbad
– Dette ble et fantastisk fint opplegg. Virkelig artig med så godt oppmøte. Interessen for det kvenske er absolutt til stede. Nå skal utstillingen stå her i Honningsvåg fram til midten av februar neste år, og underveis skal vi ha flere arrangementer med fortellinger med oppmerksomhet på det kvenske, sier Holmgren. Hennes museum har introdusert noe de kaller museumsbad, et konsept de ønsker å forsøke også på kvensk tema.
– Vi hadde museumsbad i forbindelse med Knut Erik Jensen sitt jubileum, og jeg har veldig lyst til å ha det kvenske i Nordkapp som tema i neste museumsbad. På nyåret en gang. Kanskje invitere noen av dem som er på plakatene til å komme og prate? Det er behov her i Nordkapp for å ta tilbake litt av vår egen historie og kvenske identitet, sier Holmgren.
Kystkultur og fiskeri
Vi med at Nordkappmuseet ligger sentralt i byen, og at det hvert år besøkes av rundt 10 000 mennesker fra alle verdenshjørner. Museet er ei av seks avdelinger under Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark, et interkommunalt selskap, som presenterer og dokumenterer kystkultur og fiskeri i Finnmark. I tillegg er avdelingen i Nordkapp også lokalmuseum for sin egen kommune.
Det var Nordkapp historie- og museumslag som i sin tid bygde opp museet. Det åpnet i 1982, før kommunen 15 år senere overtok driften. Museet presenterer minst 5 skiftende utstillinger i året, og den foreløpig siste i rekken er altså den kvenske utstillingen «Met olema ja tulema olemhaam kväänit Porsangissa.»