I formidlings-brytningsflaten mellom forskning, kunst, museum – skjer det mye spennende. Som naturligvis må snakkes gjennom før det kan åpnes for publikum. Vi ser kunstnerisk leder Åsne Mellem til venstre, til høyre museumslektor og utstillingsleder Kristin Nicolaysen. (Foto: Arne Hauge)
Teater fredag, utstillingsåpning tirsdag. I sør som i nord, det foregår mye kvensk for tiden.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
– Det hele startet som et forskningsprosjekt, IMMKven. Der ser vi på hvordan det kvenske i dag uttrykkes i familier, på museum, i kulturbransjen. Vi observerte den kvenske vinden, og ideen om formidling til flere enn det vitenskapelig arbeid gjerne når, oppsto under veis, sier Kristin Nicolaysen, utstillingsleder.
– På denne måten får forskningsprosjektet gitt noe tilbake til lokalsamfunnet som deler av sin kunnskap og erfaringer, sier hun.
Til uttrykk
Nicolaysen sa dette fire dager før selve åpningen, da dro nemlig Ruijan Kaiku innom Alta Museum for å beskue monteringen av Tuulessa – I vinden. Denne vandreutstillingen gir et bra bilde på hva som for tiden skjer innen kvensk kultur, og er fundert på forskningsprosjektet IMMKven. Som igjen er et større UiT-prosjekt med midler fra Forskningsrådet. Prosjektet dreier seg om hvordan kvensk kulturarv kommer til uttrykk i samtida, innenfor familier, museum og kulturnæring.
En rekke kjente ansikter var innom denne fredagen, nysgjerrige på hvordan Tuulessa blir seende ut ved Alta Museum. Fra venstre ser vi stipendiat Gyrid Øyen, kunstnerisk leder Åsne Mellem, konservator Daria Polishchuk, Hilde Skanke fra Kvensk institutt, Tove Raapana Reibo og Annie Blomli fra Halti kvenkultursenter IKS, samt utstillingsleder Kristin Nicolaysen. (Foto: Arne Hauge)
Som kunstnerisk leder fikk gruppa med seg Åsne Kummeneje Mellem. En travel Åsne, kan vi bekrefte, hun og flere andre brukte fredagskvelden og helga på å henge opp installasjoner, eller legge dem utover eller sette dem fram. Åsne sier dette:
Råvedstokker
– Det har vært fint å jobbe med så mange forskjellige folk. Alle er veldig sterke på sine fagfelt, så når man skal lage en visuell utstilling gjelder det å finne fellestrekk. Finne det som fungerer, og det som kanskje må legges bort. Vi har særlig lagt vekt på brukte materialer og gjenbruk, sier hun, og viser blant annet til publikums første møte med utstillingen. Inngangen.
God stemning da Tuulessa ble stilt på plass, og straks er det åpning også i Nordlysbyen i nord. (Foto: Arne Hauge)
Inngangsportalen er nemlig laget av råvedstokker, for øvrig fra Einar Giævers fiskebruk på Hamnes. De skulle likevel brennes. Stokkene dufter stadig svakt av fisk, kan det meldes. Portalen og flere andre elementer kom i stand med god hjelp fra Nord-Troms museum og deres snekkere, og Kristin vektlegger generelt det gode samarbeidet og de mange aktørene som er med. Som Ruija kvenmuseum, Alta museum, Tromsø museum, Halti kvenkultursenter og Kvensk institutt.
– Et stort puslespill. Jeg syns det er viktig at vi har vært så mange om det, sier utstillingslederen.
Fant svært få
– Utstillingen vandrer, det betyr vel at den må tilpasses ulike lokaler?
– Ja, vi ser at den endrer form og uttrykk fra sted til sted, sier Nicolaysen. Mellem sier seg enig:
– Det er en fin utfordring og kjempeartig å jobbe med. Også for publikum. Har man sett ustillingen ett sted, så vil den være annerledes neste sted, sier hun.
Hvert utstillingssted ble også invitert med til å gjøre sin lokale del. I Tromsø valgte de for eksempel å stille ut gjenstander fra magasiner som var merket kvenske. Det viste seg å være enormt få som hadde merkelappen kvensk, kan Kristin melde. Men den erkjennelsen var jo også bevisstgjøring, og de gjenstandene som museet hadde, fikk sin plass i utstillingen. Hun viser også til privat initiativ, under åpningen i Tromsø forærte en engasjert gjest et sauehorn. Blankpolert etter å ha vært brukt som vadbein, altså en gjenstand til å trekke fiskesnøret over så båtripa ikke blir ødelagt. Vadbeinet får plass i Tuulessa i fortsettelsen, kan det bekreftes.
Til mars 2023
Utstillingen er basert på et grundig forskningsarbeid og åpner passende nok under forskningsdagene. Tirsdag 27. september klokken 19.00 på Alta Museum. Der står Tuulessa til midten av mars neste år, med mange ulike arrangementer under veis.
Gyrid Øyen er stipendiat ved Norges arktiske universitet UiT, hun skriver doktorgrad om kvensk kultur på museer. (Foto: Arne Hauge)
Med lang-stoppen i Alta har Tuulessa nå vandret seg om lag halvveis i utstillings-løpet, og vi tar med at det fra forskningshold er Gyrid Øyen som er tettest involert i utstillings-truppen. Med sin pågående doktorgrad om kvensk kultur og kulturformidling på museer er UiT-stipendiaten solid inne i IMMKven.
Fortellingene om kvenene er mange i Tuulessa, det er bare å dra og se, lyder oppfordringen.
