Kvener og Den norske kirke

Et samlet landsmøte stilte seg bak resolusjonene. (Illustrasjonsfoto: Arne Hauge)

 

Ønsker seg kirkelig beskytterskap. Det kom fire resolusjoner fra Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliittos landsmøte 2024.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

I helga gjennomførte Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto sitt landsmøte. Landsmøtet holdes annet hvert år, og tradisjonen tro endte det også denne gangen med ulike resolusjoner.

En av dem har å gjøre med kirka og religionsutøvelse. Her er uttalelsen, med Den norske kirke som naturlig adressat:

Beskytterskap

Kvener og Den norske kirke Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto har gjennom mange år jobbet for at kvenene skal få en trygg plassering i Den norske kirke. Vi er glade for at det nå er en prosess i gang for å skape varige bedringer i kirkestrukturen. Vi mener dette vil bidra til vekst og forsoning for alle involverte.

Kvener er en nasjonal minoritet, og i dag bor det kvener over hele landet. Nkf-Rk vil med dette invitere kirken til å styrke relasjonen ytterligere ved at preses knyttes formelt til kvenene gjennom et beskytterskap. Dette kan danne grunnlag for at kirka kan berikes og at kvenene kan få geistlige tjenester på sitt språk, kvensk.

Må følges opp

Av andre resolusjoner tar vi også med den om kvensk kunst og kultur. Her er Kulturdepartementet nevnt som naturlig adressat:

Kunst og kultur er viktig i arbeidet med å revitalisere kvensk språk og kultur etter mange år med hard fornorskning. Sannhets- og forsoningskommisjonen har påpekt at Stortingets intensjoner om revitalisering av kvensk språk og kultur ikke har blitt fulgt opp av de utøvende myndigheter. Kommisjonen kaller dette implementeringsgapet.

Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto ber Kulturdepartementet om å øke bevilgningene til kvensk kunst og kultur. Vi ber også om at kvenene må konsulteres når midler til kvenske prosjekter fordeles.

Og mens vi er i gang, den om program for kvensk forskning. Med Norges forskningsråd som en nevnt adressat:

Rettigheter og helse

Sannhets- og forsoningskommisjonen har avdekket at kunnskapsgrunnlaget om kvenene ikke er tilstrekkelig. Det er behov for mer kunnskap om kvenene. Vi ber forskningsrådet opprette et program for kvensk forskning. Formidlingsdelen i et slikt program må være betydelig.

Programmet må innbefatte følgende områder:
– Kvenens stilling i dagens samfunn og kvensk identitet.
– Kvensk historie.
– Kvenenes rettigheter som nasjonal minoritet.
– Kvensk språk.
– Kunst og kulturens betydning i revitaliseringen.
– Kvensk helse.
– Tospråklig pedagogikk

Kvensk og meänkieli

Det ble også vedtatt en resolusjon om Målrettet plan for kvensk språk. Den er betydelig lengre enn de andre, med en lang rekke konkrete forslag til tiltak. Blant annet at innsatsen for kvensk språk framover må samles i en egen plan som har tiltak innenfor flere sektorer. Og videre at:

-Planen må ha som formål at kvensk språk innen to år skal oppfylle tilstrekkelig antall bestemmelser i minoritetspakten til at Norge kan forplikte seg til nivå III også for kvensk.
– Styrke Kvensk institutt økonomisk slik at de kan ansette flere medarbeidere for å imøtekomme den økte etterspørselen etter tolking og oversetting til og fra kvensk, og øke den pedagogiske kompetansen. Instituttet trenger også ressurser til kontroll av terminologi og kvalitetssikring.
– Styrke de kvenske språksentrene som allerede er etablert og etablere flere nye språksentre.
– Gjøre tilbudet i utdanningene i kvensk ved UiT mer fleksible.
– Utvikle læremidler i kvensk språk tilpasset nye læreplaner. Læremidlene må være på de tre kvenske varietetene.
– Endre opplæringsloven slik at retten til opplæring i kvensk gjelder i hele landet, ikke bare i Troms og Finnmark.
– Å velge kvensk som andrespråk bør bli en rett på videregående skole.
– Mulighet til å velge kvensk som fremmedspråk i grunn- og videregående skole.

For å nevne noen, uttalelsen var som nevnt nokså lang.