Bildet viser (fra venstre) Ragnhild Margretha Mietinen Krüger, Linnea Nylund, Märta Nylund, Ane Huru Thorseng. (Foto: Maria Heikka/Meänraatio)
Det er noe eget å være et sted som kryr av folk som snakker kvensk. Eller meänkieli da, det er jo nesten det samme.
Av Ragnhild Margretha Mietinen Krüger og Ane Huru Thorseng
Den 1. desember åpnet den 20. Nattfestivalen i Korpilombolo. Den pågår faktisk ennå, et hyggelig maraton som først sier seg ferdig på luciadagen, førstkommende fredag 13. desember.
Her samles folk fra Tornedalen, Stockholm, Japan, Colombia, Tibet, Oslo, Vadsø og mange andre eksotiske steder til en 13-dagers og svært inkluderende festival for litteratur, kultur og filosofi.
Vi reiste bortover med store forventninger, vi hadde jo også en jobb å gjøre under festivalen, og når vi nå snart reiser hjem igjen, er det med mange fine opplevelser og inntrykk.
Ragnhild Margretha viste sin og Ingvild Hagas film. Den heter «Voi minun kultani», som jo betyr «Å, gullet mitt.» Filmen ble vist mellom Fredrik Hangasjärvis trekkspillkonsert og Gunilla Palo Nordlund sin film om tibetansk opera i eksil.
– Filmen fikk applaus og mange gode ord. Det virker som om folk kjenner seg igjen, kan undertegnede melde, i dette tilfellet Ragnhild Margretha.
Når det gjelder Ane, så deltar hun for å vise sin utstilling «Hyvä ruokalysti ja ei ole velkaa.» Det betyr «God matlyst og ingen gjeld.» Ane opplever at utstillingen har blitt godt mottatt, hun har jo tekster på kvensk på bildene. Det kjennes godt å møte folk som kjenner seg igjen i språket på bildene, sier hun.
– Folk gir kommentarer på tekstene mine, meänkieli er jo søsterspråket til kvensk, kommenterer Ane i sakens anledning.
Ane sier videre at hun ser både likheter og forskjeller mellom dette landskapet og kulturen – i forhold til hennes hjemlige og velkjente omgivelser rundt Varangerfjorden.
– Det får meg til å tenke på hvordan det opplevdes for våre forfedre og formødre å komme fra for eksempel Tornedalen og opp til kysten i Ruija som de kalte det.
Tibetansk strupesang, teaterworkhop, Gläsbygdsdivan Carina Henrikssons trespråklige barneteater basert på Jon Fosses bok «Kant», dype samtaler om språkets mirakel med multikunstner Bo Renberg. Dette er i sannhet en mangfoldig og åpen og inkluderende festival for alle.
Strindbergs intimteater fra Stockholm holder på å lage en teaterforestilling som heter Systrerna Nylund. Basert på de tre søstrene står bak Nattfestivalen i Korpilombolo, og som nå dessverre bare er to etter at midterste søster Karin brått døde i høst.
Søstrene Nylund på trappa til Kulturhuset i Korpilombolo. Det er nå 20 år siden at søstrene startet Nattfestivalen. (Foto: Ane Huru Thorseng)
Til tross for det store tapet av sin søster, følte Märta og Linnea at de måtte stable festivalen på beina i år også.
Det var fint å møte de fantastiske søstrene, og delta på denne deilige festivalen som virker som en balsam for særlig kvenske sjeler.
Vi avrunder med å sende en stor julehilsen til alle der hjemme.
