Hertugens praktfulle yacht Maroussia. Johannes Nilsen mønstret på som jaktleder for Hertugen (Foto: Scott Polar Reseach Institute, Cambridge)

 

Etter en god pause gir vi deg her den femte artikkelen i serien fra Kjell-G. Kjær. I denne første delen av artikkelen skal det handle om en erfaren og besluttsom ishavsskipper ved navn Johannes Nilsen.

 

Kjell-G. Kjær

 

Innledning

Johannes Nilsen ble født på Elvebakken i Alta i 1842. Han fikk en lang ishavskarriere og ble en av de mest kjente ishavsskippere i sin samtid. Johannes Nilsen var ikke bare en sagnomsust ishavsskipper. Han var også oppdagelsesreisende. Han oppdaget Victoriaøya som ligger mellom Norge og Franz Joseph Land og Nilsen-breen på Svalbard. Han var med og utarbeidet det første kartet over Kong Karls Land, og han seilte rundt Svalbard to ganger og Novaja Semlja en gang.

Nilsen avsluttet sin ishavskarriere med å være jaktleder for Hertugen av Orleans sin ekspedisjon til Svalbard i 1904.

Johannes Nilsen var en av landsdelens mest kjente skippere i sin samtid. (Foto: Tromsø Skipperforening.)

Kildene til denne beretning er fra artikkelen: Sealers in the Service Science (fangstmenn i vitenskapens tjeneste) publisert av Cambridge University Press i magasinet Polar Record i 2004 og bøkene Arktisk Jaktsafari fra 2018 og Ishavsfarerne 1859 – 1909 fra 2016. Disse er skrevet av artikkelforfatteren. Samuli Paulaharjus bok Kvenene – et folk ved Ishavet forteller om Johannes Nilsen og andre kvenske skippere og harpunere

Sivert Ose, Johannes Nilsens tippoldebarn, har bidratt med viktig informasjon. Skipsdagboka til ishavsjakta Freia, ført av Johannes Nilsen, oppbevares i dag i arkivet til Kungl. Vetenskapsakademien, Stockholm.

Familiebakgrunn

Som før nevnt var Johannes Nilsen født og oppvokst i Alta, men han flyttet til Hammerfest hvor han levde sitt voksne liv. Her steg han raskt i gradene fra fangstmann til harpuner og skipper.

Foreldrene var kvenen Nils Monsen, født i 1804 i Talvik og gift med Anna Knudsdatter.

Johannes Nilsen var mer enn en ishavsskipper. Han oppdaget nytt land og var med å lage det første kartet over Kong Karls Land. Dette kartet tilhører arkivet til rederiet Feddersen & Nissen i Hammerfest som eide fartøyene som ble ført av J. Nilsen (Arkiv: Wenche Nissen, Oslo)

Johannes Nilsen var gift tre ganger, ble enkemann to ganger og hadde 11 barn. Av disse døde syv i tidlig alder. Sønnen Nikolai ble tidlig med faren på ishavet og ble skipper både i Hammerfest og på Sunnmøre.

Skipper – forlis og redning

Johannes Nilsen var i hele sin skipperkarriere tilknyttet ishavsrederiet Feddersen & Nissen. Rederiet var kjent for å stelle godt med sine driftige skippere, mange av dem hadde kvensk innvandringsbakgrunn.

Nilsens første kommando på ishavet var som skipper på jakta Fremad i 1868. Turen gikk til Svalbard. Året etter førte han samme fartøy på fangst til Novaja Semlja. Nilsen mønstret deretter på jakta Freia. Den førte han til den forliste i 1885. Forliset var svært dramatisk og er godt dokumentert: Freia med en besetning på 14 forlot Hammerfest 7. april 1885 med kurs for Novaja Zemlja.

Norsk Fiskeritidene skrev: «Freia forliste under Iskanten i stormende Veir, dog berget Mandskabet sig i Fangstbaadene». Situasjonen var den at flere fartøyer hadde søkt nødhavn inne i isen under uværet. Til alt hell var Anders Jacobsen, skipperen på Freya en tur ute på dekk for å sjekke fortøyningene før han gikk til køys. Han syntes å høre rop om hjelp. Han stanset og lyttet. Frivakta ble purret og det ble satt i gang søk. Det var ropene fra mannskapet på Freia Jacobsen hadde hør.

Straks uværet la seg, seilte Jakobsen over til Vardø, slik at Nilsen og mannskapet fikk skyss til Hammerfest.

Johannes Nilsen og mannskapet returnerte til Ishavet med jaktgaleasen Nordlyset. På hjemturen seilte de innom Svalbard hvor mannskapet skjøt 25 reinsdyr.

Etter to år som skipper på Nordlyset ble Johannes Nilsen skipper på ei ny jakt som het Freya. Skuta gjorde gode fangster rundt Spitsbergen, Grønland og i russisk Arktisk. Et år førte Nilsen skuta inn i ei rolig bukt ved Prins Carls Forland slik at mannskapet kunne spekke (skille spekk fra selskinn). Under spekking hente det ofte at mannskapet fikk besøk av flere isbjørner som kjente spekklukta. En flokk isbjørner nærmet seg Freia. 18 dyr ble skutt.

I 1897 berget Johannes Nilsen mannskapet på ishavskøyta Søvig av Tromsø. Skuta gikk ned under kraftig isskruing i Storfjorden (på Svalbard). Forliset skjedde så fort at mannskapet ikke fikk berget noe last, inventar og utstyr før de måtte gå fangstbåtene og ble funnet av Freya.

Nilsen førte karene fra Søvig til Hammerfest slik at de kunne ta hurtigruten hjem.

Ifølge regnskapsbøkene til Feddersen & Nissen avsluttet Johannes Nilsen sin ishavskipperkarriere i 1901 som skipssjef på Freya.

Møte med Nordenskiöld og Prøven

En ishavshistorie som har vært med å gjøre Johannes Nilsen til en ishavslegende var møtet med Nordenskiöld om bord i fangstjakta Prøven sensommeren 1875.

Polarforskeren Adolf Nordenskiöld hadde leid Prøven av Tromsø for en ekspedisjon som gikk ut på å seile så langt øst i russisk arktisk som til floden Jenisej. Dette var en forløper for Nordenskiölds episke reise med Vega gjennom Nordøstpassasjen, to år senere.

Skipper på Prøven var kvenen Isak Nils Isaksen. Isaksen og mannskapet sleit tungt med å stake seg fram mellom isflakene for å nå Jenisej.

Nordenskiöld hevdet med bestemthet at ingen norsk fangstskute hadde vært så langt østover på grunn av de vanskelige isforholdene.

På kvelden fikk de øye på en seiler som kom østfra! Det var Freia med Johannes Nilsen ved roret. Nordenskiöld skal blitt ganske himmelfallen da han så Freia komme, – østfra. Nordenskiöld gikk om bord for å hilse på Johannes Nilsen, og dette ble en historie som ble gjenfortalt og sirkulerte i ishavsmiljøet.

Kartleggingen av Kong Karls Land

Navnet Kong Karls Land, som er en del av Svalbard, har en spesiell forhistorie. Den tyske oppdagelsesreisende grev Walburg-Zeil, kalte området for König Karls Land, etter kongen i delstaten Würtenburg som greven kom ifra, men professor Henrik Mohn som ledet arbeidet med å lage kart over øygruppa basert på informasjon fra Johannes Nilsen og andre norske ishavsskippere ga øygruppa navnet Kong Karls Land etter den felles norsk-svenske kongen, Karl den XV.

Øygruppa som heter Kong Karls Land var viktig for ishavsfarerne. Dette var ett av de mest kjente hvalrossfeltene. Men fram til 1872 fantes det ikke kart over øygruppa. At det ikke fantes kart over Kong Karls Land var et stort handicap for de som skulle navigere der.

Og som vi skal se bestemte Johannes Nilsen seg for å gjøre noe med dette.

Foran sitter jaktlederen Johannes Nilsen, mann med hatt er islos Adolf Stenersen, til venstre er tolken kaptein Hansen og i midten er Gundersen. (Hertugens Fotosamling: Norsk Polarinstitutt, Tromsø)

I 1872 hyret han inn Carl Wiik som styrmann på en fangsttur til Kong Karls Land. Wiik hadde navigasjonsutdannelse. Oppgaven til Wiik var å loggføre posisjoner og lage skisser om bord i Freia. De skulle være grunnlag for å lage kart.

Etter at Johannes Nilsen og mannskapet var tilbake i Hammerfest oppsøkte han og Wiik advokat Ole Lund. (Advokat Lund var ordfører i Hammerfest).

Nilsen la fram kartskissene for Lund og ga han i oppdrag å lage kart over Kong Karls Land. Men Lund sa at han var advokat og hadde ikke kunnskap som kartograf, men han skulle prøve å hjelpe.

Han forstod nok at dette var viktig for fangstmennene å ha kart å navigere etter. Han laget en beskrivelse etter å ha intervjuet Nilsen, Wiik og mannskapet. Lund sendte beskrivelsen til professor Henrik Mohn som var sjef for Meteorologisk Institutt og som arbeidet med kartlegging av områder i arktisk. (Meteorologisk Institutt var i 1872 en forskningsavdeling ved Universitetet i Christiania).

Johannes Nilsen hadde nevnt at to andre skippere, Johan Altman fra Hammerfest og Nils Johnsen fra Balsfjord hadde også laget kartskisser. Dette nevnte Lund for Mohn og sistnevnte tok derfor kontakt med Altman og Johnsen.

I desember 1872 holdt Henrik Mohn foredrag i Vitenskabsselskabet i Christiania. Tittelen på foredraget var: «Norske Fangst-Skipperes Opdagelse af Kong Karl – Land»

Året etter, i 1873, ble det første offisielle kart over Kong Karls Land trykket i større opplag og sendt til ishavsrederiene. Kartet viste seg å være svært så nøyaktig og professor Mohn krediterte ishavsskipperne: På kartet står det skrevet at karte er laget etter informasjon fra Nilsen, Altman, Johnsen og andre.

Det hører med til historien at advokat Lund som var ordfører i Hammerfest sørget for at sørspissen av Kong Karls Land fikk navnet Kapp Hammerfest.

Andre del av artikkelen følger om kort tid…