Kvener vil på Sametinget

Nordkalottfolket har de siste årene befestet seg nærmest som kvenenes parti på Sametinget. Flere av årets topplistekandidater er nemlig også aktive i kvenpolitikken.

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

– De første årene vi var på Sametinget, kunne man knapt nok nevne ordet kven uten å bli møtt med øredøvende taushet, mens vi i 2016 fikk flertall for forslag om likeverdig behandling av samiske og kvenske kulturminner ved revidering av kulturminneloven, forteller Toril Bakken Kåven, leder av Sametingslista Nordkalottfolket
Hun mener at det er ingen tvil om at denne snuoperasjonen står Nordkalottfolket for.
– Vi har dreid sametinget til å tenke likeverd mellom folkegrupper, sier hun.

Man kan være begge deler
Torill Bakken Kåven tror at en av grunnene til at så mange politisk aktive kvener ønsker å stille til valg for Nordkalottfolket er fordi at der er det rom for å være begge deler.
– Man skal ikke trenge å velge identitet. Å stå på lista vår betyr ikke at man er mer same enn kven, men at man er begge deler, sier hun, og minner om at det også finnes kvener på andre Sametingslister.
– Men hos oss er det kanskje flere som har en klar kvensk identitet. I det svenske sametinget er det jo også flere kvener som er med, sier hun.
Bakken Kåven ønsker samtidig å være klar på at Nordkalottfolkets sametingsliste jobber med samiske saker, og ikke med kvenske saker.
– Men når det høver at vi kan dra inn kvenske saker så gjør vi det, som for eksempel i forbindelse med revideringen av kulturminneloven, sier hun.

Stolt av sin identitet
Fra valgkretsen i Sør-Norge stiller Kjellrun Wilhelmsen. Hun har allerede hatt en periode på tinget, og stilte til og med opp i kvendrakta på den offisielle åpningen.
– Jeg har vært opptatt av å markere min kvenske bakgrunn på Sametinget, og gi et ansikt og en stemme til de mange som ikke identifiserer seg med det helsamiske. Jeg synes det monosamiske ikke gjenspeiler befolkningssammensetningen i nord og håper at man i fremtiden i større grad kan anerkjenne nyansene og verdsette dem. På sametinget har jeg ved større formelle anledninger brukt kvendrakten, og nå har jeg endelig fått min egen, forteller Wilhelmsen og røper at hun ser på seg selv som kvensk og samisk og lite norsk, sånn genetisk sett.
– Jeg tenker at min kulturelle bakgrunn er kvensk og samisk, som naturlig nok ble modernisert mot det norske.

Stolt av kvendrakta
Selv om hun har valgt å bruke kvendrakta i Sametingssammenhenger, kan hun fortelle at det faktisk ikke er så mange som har reagert noe særlig på dette.
– Men jeg husker fra åpningen for fire år siden at det var en representant som spontant utbrøt: «så fin du er», og jeg takket og sa det er en kvendrakt. Da stivnet smilet på vedkommende og han skyndte seg videre, sier hun.

Sametingsrepresentanen får stadig spørsmål om når hun skal bruke kofte på Sametinget.
– Kanskje jeg også tar på meg kofta en vakker dag. Jeg har brukt kofte flere ganger før jeg ble sametingsrepresentant, til og med vært mannekeng på koftevisning. Jeg føler meg flott i kvendrakten, den er enkel men staselig, og får ofte positive kommentarer når jeg bærer drakten. Jeg er veldig glad for at vi med kvensk bakgrunn har en så fin drakt vi kan bruke, sier Kjellrun Wilhelmsen.

Ung kven er listetopp
Nora Ollila, en av få unge kvener som behersker språket i dag, topper listen Gaisi (Troms).
– Jeg ønsker å stille til sametingsvalget for å være med på å bringe det samiske samfunnet videre. Fremme og fronte saker på dagsorden som er av vesentlig betydning for samisk befolkning, sier hun.
Av hjertesaker fremmer hun likeverd mellom folkene i nord.
– Jeg har vokst opp flerkulturelt og flerspråklig. Nordkalotten er – og har alltid vært flerkulturell, og akkurat derfor er mange av oss en blanding. På sametinget ønsker Nordkalottfolket å bidra til mer likeverd mellom samisk, kvensk og norsk kultur. Gjennom å øke kunnskapene om sjøsamisk og kvenske tradisjoner og levesett, kan vi bedre forståelse og felleskapet. Vi kan bidra til og tilrettelegge for at møteplasser, språk- og kultursenter etableres i felleskap, der det faller naturlig, sier Ollila engasjert.

Vil styrke kvenskopplæring
Blant konkrete tiltak ønsker Nordkalottfolket at Sametinget skal samarbeide med kvenske organisasjoner der det er sammenfallende interesser, og i kapittelet om språk, ønsker sametingslisten at nynorsk skal tas vekk som obligatorisk fag i først og fremst Finnmark, til fordel for å kunne velge mellom nynorsk, samisk  og kvensk på alle klassetrinn til og med videregående skole. I tillegg ønsker de at alle offentlige instanser og skoler samarbeider med foreldre for å tilby akseptabel undervisning i samisk og kvensk/finsk for de som ønsker, uten at dette går ut over vesentlige fag i opplæringen.

Ønsker møteplasser
I den delen av programmet om kulturpolitikk, fremhever Nordkalottfolket  at de det er ønskelig med økt kunnskap om sjøsamisk og kvensk kultur, samt bedre dokumentasjon av kulturen og levesettet gjennom tidene.
En ønsker også å styrke og videreutvikle festivaler og andre møteplasser med fokus på samiske og kvenske kulturuttrykk, også for den yngre garde.
– Flere ungdomsfestivaler med utgangspunkt i kvensk og samisk kultur, og ekstra fokus på rusfrie arrangementer for barn og unge, står det i et eget punkt.
Nordkalottfolket lanserer også ideen om et felles same- og kvenkultursenter i Oslo og Tromsø, hvor begge de to minoritetene kan ha ulike kulturaktiviteter.
En ønsker også å simulere til økt interesse for slektsforskning og samisk og kvensk levesett.

Flott kvenene engasjerer seg!
– Jeg synes det er flott at kvener engasjerer seg politisk! Dette sier nestleder Norske Kveners Forbund Trygg Jakola.
– Kvenene har jo ingen egne politiske partier, så er man politisk engasjert, så må man jo være det der man kan, mener han.
Han synes det er flott at det finnes personer på Sametinget som også er med å jobbe fram kvenske saker.
– Slik jeg ser det behøver det ikke å være  polarisering når det kommer til samisk eller kvensk identitet og hjertesaker. Heller tvert i mot. I mange saker ønsker vi det samme. Og vi ser jo at samarbeid kan føre fram, som for eksempel fokuset på kulturminneloven og  sannhetskommisjonen, sier Trygg Jakola.

Disse stiller til valg for Nordkalottfolket:

Avjovarre Valgkrets
1. Knut Einar Kristiansen, 1963
2. Svein Tore Kåven, 1988
3. Jonny A. Jentoft Eira 1966
4. Lisa Wilhelmsen Vidal, 1971
5. Kjell Johansen, 1958
6. Laila Solrun Sara, 1965
7. Bror Ivar Salamonsen, 1970
8. Marita Kristin A. Masternes, 1976
9. Liv Annie Johansen, 1945
10. Signe Kåven, 1945
11. Maylen Berg, 1978
12. Tor Magne Mikalsen, 1964
13. Sara Berit Ellen Buljo, 1967

Nordre valgkrets
1. Toril Bakken Kåven, 1968
2. Tor H. Mikkola, 1969
3. Siw Line Thomassen, 1971
4. Kjetil Romsdal, 1958
5. Kai Petter Johansen, 1981
6. Åse Dahl, 1950
7. Vidar Antonsen, 1968
8. Fred Håvard Pettersen, 1969
9. Rolf Wilhelmsen, 1956
10. Sissel Daniloff, 1967
11. Sanna Kivijervi, 1985
12. Kjell Bjørnæs, 1950

Gaisi Valgkrets
1. Nora Marie Ollila, 1995
2. Lasse-Håvard Lyngmo, 1973
3. Lone Beate Ebeltoft, 1969
4. May Kristin Knutsen, 1975
5. René O. Hansen, 1968
6. Roar Olsen, 1963
7. Lisa Vangen, 1975
8. Nils Petter Aanesen, 1963
9. Kalle Willhelm Ollila, 1992

Sør-Norge Valgkrets
1. Kjellrun Wilhelmsen, 1967
2. Klemet Mikkel Buljo, 1973
3. Britt Irene Salamonsen, 1967
4. Ståle Nilsen, 1972
5. Laila Marie Larsson, 1965
6. Jan Daleng, 1948
7. Beate Wilhelmsen, 1958
8. Trygve Beddari, 1969
9. Marit Melå, 1963
10. Bente Karin Samuelsen, 1961
11. Oddvar Kaaby, 1963
12. Cille Dahl, 1971