Kvenfolket: 30 år som bevegelse – flere og mer samlet enn noen gang

Kvenene i Norge har i dag sin store festdag, og feirer storstilt over hele landet. I en hilsen fra Norske Kveners Forbund i anledning dagen, forteller Hilja Huru og Trygg Jakola hvordan de demokratiske og solidariske tradisjonene basert på det sterke samholdet lever videre blant kvenene i dag. Kvenene står derfor mer samlet enn noen gang til tross for stor medlemsvekst det siste året, mener de.

 

–       De kvenske bygdene har alltid hatt sine egne og demokratiske måter å organisere seg på. For eksempel laksefisket: I fiskeperioden hadde familiene hver sin tur å fiske laks og fangsten ble fordelt mellom alle i bygda. Eller som med høsting av multebær hvor uskrevne regler tilsa at den myra som var enklest å ta seg til, og som også var en av de beste myrene, ble reservert de eldste som var dårlig til beins. 

Trygg Jakola er nestleder i Norske Kveners Forbund fra Vestre Jakobselv utenfor Vadsø. Som tidligere Utdanningssjef i Finnmark, har han et langt yrkesaktivt liv bak seg med samfunnsengasjement. Nå jobber han for at kvenene og deres tradisjoner skal komme frem i lyset, sammen med leder Hilja Huru i Norske Kveners forbund. I en hilsen fra dem vektlegger de at  tradisjonene for solidaritet og samhold også preger bevegelsen. Spesielt var dette merkbart når noen trengte hjelp eller falt fra og at dette også må betegne kvenbevegelsen i fremtiden.

–       I noen tilfeller var det sykdom av en sånn karakter at slåtta ikke kunne bli tatt flere år på rad. Da organiserte man det gjerne slik at man på omgang tok ansvar for å hjelpe til. Et sosialt sikkerhetsnett innebygd i et samfunn med omsorg for de rundt seg, med fellesskap og samarbeid. 

Den demokratiske ånden blant kvenene gjenspeilet seg også i jobben på ishavet. Historiker og forfatter Kjell-G. Kjær har i sin bok om ishavsfiskerne belyst forskjellene på kvenske og norske ishavsbåter og sier utslagene for effektiviteten var store. Mens de norske båtene ble styrt med hard hånd hvor de norske skipperne var enerådige, tok de kvenske fiskerne alltid avgjørelsene i enighet i skipsråd.

Mer samlet enn noen gang

Jakola og Huru mener fokuset på uenighet i de kvenske miljøene ofte blir misforstått av storsamfunnet og der meningsmangfold og diskusjoner blir fortolket som konflikt. I hilsenene skriver de at:

–       Kanskje bruker vi lengere tid på beslutninger, men utfallene favner alle og gjennom samråd er det beslutninger alle kan respektere, også selv om man i utgangspunktet kanskje var uenig. Dette er en tradisjon vi skal være stolte av.

Norske Kveners Forbund vokste med over 200 medlemmer i år  og nærmer seg nå raskt 1000 medlemmer. Aldri før har kvenbevegelsen samlet så mange mennesker til innsats for det kvenske språket og kultur. Huru og Jakola ønsker å bygge videre på arbeidet for kvensk språk og kultur – basert på kvenene tradisjoner.

–       Vi skal fortsette å bygge det kvenske samfunnet med disse tradisjonene: vårt demokrati med samarbeid, fellesskap og omsorg for hverandre. Slik kan vi fortsette å jobbe for en vitaliseringspolitikk for kvensk språk som faktisk virker, for at kulturen skal blomstre, for at kvenske rettigheter skal få gjennomslag lokalt, regionalt og nasjonalt, og for at dette skal ha noe å si for våre barn og barnebarns fremtid.