Kvensk duo i Stortingets åpne språklovhøring: Vil begge ha vekk begrepet «nasjonale minoritetsspråk»

Noora Ollila fra Kveeninuoret og NKF-leder Hilja Huru deltok tirsdag denne uken i åpen høring i Stortingets familie- og kulturkomité. Saken gjaldt språkloven. (Arkivfoto)

 

Kjente kvenske lederskikkelser sa tydelig fra.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

I dag tirsdag 16. juni holdt Familie- og kulturkomiteen åpen høring i form av videokonferanse om den nye språkloven. Loven vil få stor betydning også for kvenfolket, og det har knyttet seg stor spenning til om innholdet vil løfte statusen til kvensk språk. Her kan du lese mer om bakgrunnen for saken:

Skuffet over kulturminneinnstillingen

Stortingsrepresentanten forstår at flere er skuffet

Etter en innledning ved komitéleder Kristin Ørmen Johnsen, hadde en rekke instanser sine innlegg. Blant andre Norsk målungdom ved leder Gunnhild Skjold, Nynorsk forum, Riksmålsforbundet og flere universiteter. Så var det kvenene sin tur. Fra programmet leste vi at også Kai Petter Johansen og Åsne Mellem skulle være med, men de som tok ordet var leder Hilja Huru i Norske kveners forbund – Ruijan kveeniliitto, og leder Nora Marie Ollila fra Kvääninuoret, Kvenungdommen.

Hilja Huru sa hun pratet også på vegne av Taternes landsforening, som ikke hadde anledning til å stille, og takket innledningsvis for språklovens intensjon om å verne utsatte og beskyttete språk. Men, sa hun, kvenene savner noe i loven.

– Krenkende

– Vi har etterlyst konkretisering av paragraf 1, rett til å bruke kvensk språk individuelt og som gruppe, blant annet i møte med det offentlige, sa Huru, som fulgte på med en rekke konkrete forslag til endringer i loven. Blant annet i paragraf 6, hvor hun gikk hun i rette med begrepet «nasjonale minoritetsspråk.» Fra blant annet NKF-hold ønsker man ikke at begrepet brukes:

– Måten dette begrepet brukes i dag oppfattes dels krenkende, ved at det er en usynliggjøring av språkene, sa Huru, hun siktet her til kvensk, romani og romanes. Dette er knyttet til en lang historie med marginalisering og urett overfor våre folk, sa hun, og sa det har kommet reaksjoner fra språkbrukere på begrepet. Det brukes ikke i lovverket eller i rettighets- og konvensjonsarbeid, ei heller blant kvenene, selv om det nok brukes en del i departementene og i språkrådet, sa Huru.

Førstevalget fra NKF blir at kvensk, romani og romanes i stedet fastslås som «historiske regions- eller minoritetsspråk i Norge.» Da knyttes begrepsbruken direkte an til minoritetsspråkpakten, viste Huru til. Spesifikt til paragraf seks viste hun til at et annet samlebegrep også kan fungere, nemlig at kvensk, romani og romanes er «opprinnelige språk.»

Fortsettelse av urett

Også Nora Marie Ollila snakket på vegne av språkbrukere fra kvensk, romani og romanes i sitt framlegg. I fellesinnspillet til språkloven sa de seg på linje med Huru skeptiske til begrepet nasjonale minoritetsspråk:

– Vi tar alle sammen avstand fra bruken av det begrepet. Begrepet er ikke tilknyttet et rettighetsinnhold, sa Ollila, som sa hun ikke så behovet for et samlebegrep for kvensk, romani og romanes. Dette også fordi det er ulikheter i blant annet språkenes rettigheter og tilstandsbilde. Språkene bør omtales og synliggjøres som individuelle språk, sa hun.

– Begrepet blir en fortsettelse på den urett som er begått mot våre folk, gjennom at språkene våre usynliggjøres ved at de ikke nevnes med navn, sa Ollila, som krevde en endring i denne begrepsbruken. Med samme forslag til endring i lovteksten som det Huru la fram.

Både Huru og Ollila la fram et sterkt savn om adgang til konsultasjon underveis i arbeidet med loven. At bruken av begrepet «nasjonale minoritetsspråk» kom som en stor overraskelse, ble nevnt som eksempel på forhold som muligheten for konsultasjon kunne avverget. Ollila løftet fram sin uro og misnøye rundt dette, at prosesser skjer ovenfra og ned uten konsultasjon med de språkbrukerne loven gjelder for.

– Et eksempel på hvordan man lar være å lytte til minoriteten, sa ungdomslederen.

Ingen krenkende intensjon

Da medlem av Familie- og kulturkomiteen, Marianne Haukland (H) fra Finnmark tok ordet under spørsmålsrunden etter kvenenes framlegg, kom hun med klare innvendinger både mot Huru og Ollila. Det gjaldt ønsket knyttet både til begrepsbruk og anledning til konsultasjon.

– Jeg oppfatter ikke samlebegrepet som krenkende, og jeg oppfatter heller ikke at intensjonen med samlebegrepet er krenkende, sa hun. Haukland viste her til at man i lovteksten har behov for en slik samlebetegnelse, for å tydeliggjøre hva et statlig ansvar vil gå ut på når det gjelder å hegne om og ta vare på de norske minoritetsspråkene.

– Jeg oppfatter det ikke som en usynliggjøring, fastholdt stortingsrepresentanten, som likevel oppfordret forbundene til å sende inn forslag til ytterligere synliggjøring av kvensk i lovteksten. Haukland trakk også parallellen til samiske språk, omtalt i paragraf fem i lovteksten. Det fins mange samiske språk, likevel brukes samlebetegnelsen, viste hun til, for øvrig en konklusjon representantene fra Sametinget ikke hadde innvendinger mot.

Praksis på høyt nivå

Når det så gjaldt adgangen til å konsultere regjeringen – Sametinget har som eneste organ i Norge denne adgangen – så understrekte Haukland overfor alle som var med på høringen at den lovfestete retten til å kunne snakke med Stortinget før en lov blir vedtatt, var den de nå deltok på:

– Jeg ønsker å understreke at det her skjer lovgivningspraksis på høyt internasjonalt nivå, og at vi har gode sedvaner for å ivareta minoriteter også i behandlingen av lover, sa Haukland.

Etter kvenenes runde på talerstolen var det tid for en rekke nye instanser. Blant andre Norges døveforbund, Fonts (foreningen for norsk tegnspråk), arbeidsgiverforeningen Spekter samt flere andre.

Vi tar med at høringen nå vil bli tilgjengelig i videoarkivet til stortinget.no