Kvensk festdrakt til barn i vekst?

Hva du velger av farger og mønster er din sak. Kvensk kreativ frihet, kalles det. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

Meldingen til deg som syr, strikker og vever er den samme: Du har fullkommen frihet.

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Ingen hemmelighet at unger liker å pynte seg, problemet er at de vokser fort. Det blir dyrt for mor og far å hele tiden gi dem ny drakt. Kan det være en idé, spurte vi Helga Vara om da vi møtte henne i Horten, å utvikle noe enklere og rimeligere?

– Ja. Og jeg mener at friheten til å utvikle en slik drakt tilhører håndverkere som fellesskap. Hvis noen ønsker å sy eller strikke til sine barn eller barnebarn, så er det bare å kjøre på. Gå foran og vis hvordan du har tolket det. Det åpner veien for at andre kan lage sine egne tolkninger, tilrår vadsøværingen. Og, etter å ha grublet mer på spørsmålet:

Lue og skjorte

– Selv om man ikke lager en fullstendig kvendrakt som kan sidestilles med en bunad, bunaden er jo ganske omfattende, så kan man lage drakter som nettopp er tilpasset det at barn vokser. Der man bruker for eksempel komagebånd og komager. Kanskje bruke ei lue som er en gjentolkning av ei historisk lue. Kanskje ei fin skjorte. Lage et festplagg hvor man aksentuerer det kvensk uten at man benytter fryktelig dyre tekstiler og sømteknikker på plagg som ikke vil kunne brukes neste år. Det vil være en praktisk tilnærming.

– Og som vil gi mange forskjellige uttrykk?

– Nemlig. Håndverksobjekter er ofte litt som håndskriften til hun eller han som lager det. Et smykke eller et klesplagg eller et bånd som er vevet av en person vil se annerledes ut enn det samme uttrykket laget av en annen, simpelthen fordi det er andre hender og en annen hjerne og bevissthet som har skapt objektet. Muligheten for å tolke ut fra egen estetikk og bringe det inn i en kvensk ramme gir grunnlaget for en nydelig variasjon og et levende uttrykk, sier Vara.

Veldig mobil

I Horten holdt Vara kurs i grindvev. Som en praktisk tilnærming til teknikken, tyr hun ofte til veving av komagebånd. Den vesle grindveven, sier hun, er en båndvevteknikk som lengre sør i Europa kan spores helt tilbake til jernalderen. Her i Skandinavia kom den i utbredt bruk senere, gjennom middelalderen, og ble siden omfattende brukt i folkedrakttradisjon. Både i de finsk-ugriske kulturene og i de skandinaviske. En dagligdags veveform, svært utbredt i bruk.

– En grindvev er et lett redskap som man kan pakke i ryggsekken og ta med seg på fjellet. Veldig mobil og lett å bruke for folk som flyttet mellom ulike adresser. For eksempel når de fulgte fiskebrukene eller eide dyr som de fulgte, sier veve-eksperten.

For deg som vil lære fins det bøker. Også verdensveven internett har ressurser. Det beste er trolig kurs a la dem Helga Vara holder.

Aldri uten en tråd

– Jeg vil helst anbefale kurs eller se videoer på nettet. Som håndverk ellers er veving håndbevegelser og motorisk kunnskap, så å prøve å se det i skrevet form og i bilder er vanskelig kontra det å se hender gjøre det. Eller aller best, være med og gjøre det selv, sier Vara. Grindveven kjøper du på husflidsbutikker, eller på nettet. Når det gjelder trådene som er i sving, så må de tåle en støyt.

– Velg et kvalitetsgarn. Det viktigste er å velge et garn man liker og som har en viss slitestyrke. Det å veve skaper mye mer stress på trådene enn for eksempel ved strikking, sier Vara.