Inger Birkelund fortalte om den kvenske fortellertradisjonen under familiedagen på Tørrfoss kvengård i juni.
(Kuva: Heidi Nilima Monsen)
– Fortellinger forklarer det som vi synes er uforståelig, sa Inger Birkelund da hun fortalte om den kvenske fortellertradisjonen under familiedagen på Tørrfoss kvengård i juni.
Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no
– «Mamma, hva er så spesielt med kulturen vår?» sa datteren min til meg for omtrent ti år siden. Hun gikk på videregående skole og satt med samiskleksene og følte at den samiske kulturen var så spennende og attraktiv, i motsetning til vår, fortalte Inger Birkelund under familiedagen på Tørrfoss kvengård under årets Paaskifestival.
Inger visste ikke helt hva hun skulle svare tenåringsdatteren sin.
– Det ble helt tomt inni meg. Jeg har jo alltid visst at jeg var kven. Han bestefar var stolt over slekta si, og jeg har mange minner fra barndommen hvor han snakket dette fremmede og melodiske vakre språket, sier hun.
Da datteren litt senere ble mor, og Inger bestemor, opplevde Birkelund at ansvaret for å bevare den kvenske kulturen ble mer tydelig.
– Nå var det plutselig jeg som skulle bringe kulturarven videre. Og jeg hadde fått en ny sjanse! Min misjon ble å løfte fram bevisstheten rundt det kvenske, om tre stammers møte, og vår spennende og egenartede kultur. Verktøyet jeg valgte å bruke var fortellinger, sier hun. Dermed så fortellerbedriften Ihana! dagens lys.
– Muntlig historiefortelling er den eldste formen for overlevering av informasjon, historie og kultur. Gjennom fortellinger blir kunnskap overlevert fra en generasjon til en annen. Kunnskaper om naturen sin kraft, tro og overtro, kunnskap om jakt og fiske, samt overlevelse i den arktiske naturen vår. Fortellinger forklarer det som vi synes er uforståelig, og ved å knytte verdier til fortellinger gir de også mening, sier hun.
Men også i dag i moderne verden har fortellinger kraft -en kraft som fakta alene ikke klarer å formidle.
– Fortellinger snakker til følelser, mens fakta snakker til fornuften. Gode fortellinger treffer noe i lytteren som gir gjenkjennelse. Følelser som kanskje sporer nye tanker som hjelper oss til å forstå, og som bidrar til at vi vokser som menneske. Og noen ganger kan fortellinger spore dypere eksistensiell innsikt som kan være grobunn for endring og handling, forteller Birkelund.
Blant annet når det kommer til oppdragelse av barn, kan fortellinger være nyttig verktøy.
– Vi kan for eksempel fortelle om de underjordiske for å få barna til å ta vare på husdyrene. Ved å fortelle om krig, flukt og nød så formidler vi humanistiske verdier. Og ved å fortelle om plast i hvalen sin mage klarer vi å få folk til å bry seg om store globale miljøutfordringer, sier hun.
