Kvensk institutt jubilerer

Kvensk institutt slik mange sommerturister aldri får oppleve praktbygget, i tyngste mørketid og således enda vakrere. (Foto: Arne Hauge)

 

Fyller 15 år i år.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Før flere kvenske storstuer blir realisert, må Kvensk institutt i Børselv, Kainun institutti Pyssyjovessa, leve med tittelen som kvenenes viktigste institusjon.

Det gjelder hva enten man betrakter stedet med arkitektoniske øyne, eller tar en tur innom og ser hva de ansatte sysler med til daglig. Hvor mange sider tekst som i årenes løp er kompetent oversatt til kvensk fra deres hender, er uvisst, men produktene deres finner veien til så vel bittesmå barnehender som til de største ministerklypene.

– Imponerende

Det var i 2005 at arbeidet begynte. Instituttet ble stiftet og bygget reist. Selve den offisielle åpningen skjedde to år senere, den 14. juni 2007. Som ordfører har Aina Borch vært tett på i siste halvdel av denne perioden, i syv år omtrent, og har fått ta del i mye av det instituttet holder på med og leverer på. Hun trekker særlig fram det store ordbokprosjektet med tilhørende teknologiutvikling, hvor kvensk i alle sine dialekter tas vare på. Bare ett av mange eksempler på avgjørende viktig kvensk arbeid som drives fram av instituttet.

– Det er imponerende det arbeidet de gjør ved Kvensk institutt. Jeg har også lyst til å løfte fram de kvenske språkreirene i barnehagene, som virkelig er et forbilde på hvordan vi kan skape mye ut av lite. Det var instituttet som dro i gang prosjektet, sier Borch, og viser til at språkreir nå er gjennomført i flere kommuner. En ringvirkning er kvensk avdeling i barnehagen, noe hun selv har sett på meget nært hold. Borch har nemlig selv et barnebarn som kommer hjem fra barnehagen og har lært kvenske ord, for farger og dyr og mye annet.

Igjen snakkes det kvensk

– Når jeg snakker med folk som har vært med i prosjektet, som de kvenske språkforbildene, hører jeg stolthet. Jeg hører at identiteten er styrket, og jeg hører at folk nå kan gå ut med rak rygg og snakke språket sitt. Og jeg hører at språket snakkes offentlig ute på kafé og ellers i de rommene hvor folk møtes, sier Porsanger-ordføreren. Som foruten Kvensk institutt også inkluderer Kipparifestivalen samt Terje Aronensens opprinnelige kvenske arbeid når hun sier at det som gjøres i denne bygda, er viktig for flere enn bare dem.

– Det de gjør er viktig for Porsanger, for Finnmark, og for landet vårt. Vi ser hvordan den kvenske stoltheten, jeg har lyst til å kalle det for kvensjela, ruller over hele landet vårt. Folk har lyst til å være en del av den bevegelsen som folk i Børselv har vært med på å drive fram, sier Borch.

Å fremme bruken

Instituttets daglige leder Hilde Skanke er for tiden midt i ferieavviklingen, men har tidligere i sommer klargjort overfor Ruijan Kaiku at det nok ligger an til markering av femtenårs-jubileet utover høsten. Det lover vi i så fall å komme tilbake til.

Vi tar også med at Kvensk institutt er et nasjonalt senter for kvensk språk og kultur. Instituttet drives med grunnstøtte fra Kulturdepartementet. En av instituttets nasjonale oppgaver er å drifte et kvensk språkting samt å drive opplysningsarbeid om språk og kultur. Instituttets formål er å utvikle, dokumentere og formidle kunnskaper og informasjon om kvensk språk og kultur og fremme bruken av kvensk språk i samfunnet.