Pohjais-Hålogalandin hiippakunnanraati teki väkevän päätöksen: Se meinaa ette Ruijan kirkko häytyyy ottaat vasthuun kainun kirkonelämästä. – Yksi hiippakunta ei saata tehđä sitä itte. Vas. kulttuurineu-
vooja Jarle Ivar Eliassen,
mööttisekretääri Ann-Mari
Ånes, raatin johtaaja Kai
Krogh ja piispa
Olav Öygard.
KUVA: LIISA
KOIVULEHTO

Nord-Hålogaland bispedømmeråd mener at Den norske kirka må ta et sentralt ansvar for det kvenske kirkelivet.

Liisa Koivulehto
liisa@ruijan-kaiku.no

Vedtaket ble fattet enstemmig 11. mai. I løpet av møtet fikk vedtaket en sterkere og tydeligere formulering enn det opprinnelige forslaget.
– Nord-Hålogaland bispedømmeråd mener det er et klart behov for sentralkirkelig ivaretakelse av kvensk kirkeliv. Dette tas opp med kirkerådet, heter det.
I samme slengen la møtet til et nytt punkt i vedtaket hvor bispedømmerådet ber at kirkerådet skal legge til rette for en konferanse om Kvensk kirkeliv i 2018.
Dermed var bispedømmerådet helt på bølgelengde med Utvalg for kvensk kirkeliv som hadde møte 11. mars. Selv om verken utvalget eller rådet kan iverksette tiltak som genererer kostnader, gir ordlyden et tydelig signal for kirkerådet om behovet.

Mye som mangler
Utvalg for kvensk kirkeliv mener det er et trykk og et behov for tilrettelegging av nødvendige forutsetninger for kvenske gudstjenester.
– For å feire gudstjenester må det foreligge liturgi, bibeltekster, bønner, salmer og liturgisk musikk. Mye av dette mangler i dag, mener utvalget.
I følge biskop Olav Øygard er det naturlig at arbeidet med kvensk kirkeliv har base i nord.
– Det er i vårt bispedømme det bor mest kvener. Vi har flere prester som kan kvensk, og det arbeides med kvensk kirkeliv både i Porsanger og Nord-Troms. Men det bor jo kvener i hele landet, og vi har lite ressurser til å ta hele arbeidet, sa Øygard.
Øygard fortalte at han bruker kvensk i noen deler av liturgien i de fleste gudstjenestene, men at det mangler en god del av kvensk liturgi.
– Det er et stort arbeid som gjenstår. Det er her vi har kompetanse, men vi har ikke midler, sier kulturrådgiver Ivar Jarle Eliassen i Nord-Hålogaland bispedømme.
Foreløpig er bare deler av liturgiteksten oversatt til kvensk, hovedsakelig av prester og andre språk- og musikkyndige personer i Porsanger og Nord-Troms. Det er også oversatt bibeltekster og bønner etter hvert som behovet har meldt seg.

Store og komplekse saker
– I og med at Kvensk kirkeliv er nevnt som et eget punkt i visjonsdokumentet «Mer himmel på jord» må det forventes at Kirkerådet settes i stand til å ivareta dette på sentralt nivå. Dette er for store og komplekse saker til at det skal sortere under det enkelte bispedømmeråd, mener Utvalg for kvensk kirkeliv.
Bispedømmerådet var enig: Her er det behov for en helhetlig tenkning som setter standarder og sikrer kvalitet i alle ledd av for eksempel gudstjenesteressursene.

Kvenske salmer
Utvalget foreslår at det arbeides videre med kvenske salmer, for å ha et større utvalg som kan brukes i flere anledninger.
Lederen av bispedømmerådet, Kai Krogh, ville vite om de kvenske sangene, som er i salmeboka, brukes.
– I alle salmekvelder som jeg har vært med på, synges minst en av de kvenske salmene, ofte på norsk. I de kvenske områdene brukes de enda mer. De kvenske salmene er særlig melodiske og verdifull materiale for oss, kunne Ivar Jarle Eliassen opplyse.
– «Armon lapset» har vi sunget alltid, det funker veldig bra hos oss, fortalte Anne Dalheim fra Storfjord.
Hun mente at språkdrakten, med Porsanger-dialekt, i de kvenske salmene er dog litt fremmed for kvenene rundt Lyngen.
– Når vi skal ha nye salmer, kan vi ha noen på vår dialekt også? spurte hun.
Dalheim etterlyste også litt gladere salmer. I den pietistiske tradisjon har man ganske dystre tekster.
– Har ikke de gledje i Finland? spurte hun, uten å få svar.
Eliassen var enig: Det er behov for gladere salmer, særlig i kvensk trosopplæring.

Konferanse for kompetanse og inspirasjon
Ideen om en konferanse om kvensk kirkeliv kom fra utvalget, og bispedømmerådet sluttet seg til det.
– Et første skritt kan være å samle alle relevante parter, fra alle miljø som ønsker å bidra til dette, til en konferanse hvor kvensk kirkeliv er i fokus. Å invitere til en slik samling om dette tema er epokegjørende, det har aldri før vært gjort. Utvalget ser for seg at en slik konferanse vil samle svært bredt og føre sammen personer som representerer kompetanse på mange felt, mener utvalget.

Utvalget ser for seg at konferansen om kvensk kirkeliv blir arrangert i jevne mellomrom. De mener at en slik konferanse vil inspirere menighetslivet i kvenske kjerneområder og langt utover det.