Kvensk Pride i Trondheim

Runar Christoffersen Walsø er stolt skeiv kven, her med støttespiller Heidi Hesselberg Rendal. (Foto: Privat)

 

Da det årlige Saepmie Pride gikk av stabelen, denne gangen i Trondheim, var også kvenflagget å se i den fargerike paraden.

 

Erlend Skjetne

 

Pride, som enkelt forklart dreier seg om å feire de skeive og deres historie og kamp, arrangeres årlig i Trondheim, som i mange andre byer. Saepmie Pride går derimot på rundgang, og foregikk i år for første gang i trønderhovedstaden. Trolig var dette også første gang folk kunne se et kvensk innslag under en Pride-markering.

Stolt skeiv kven

Runar Christoffersen Walsø er medlem av Norske kvener Midt-Norge, og var blant dem som bragte det kvenske flagget inn blant alle regnbueflaggene og de samiske flaggene, fremst i den store paraden gjennom Trondheim sentrum.

– Pride handler om å hylle og hedre mangfold uansett legning, etnisitet, kultur og religion, sier en engasjert Walsø. – Saepmie Pride belyser hvordan det er å være en dobbeltminoritet, både som skeiv og som urbefolkning. Koloniseringen av nordområdene har ført med seg at samer og kvener har blitt fratatt sitt språk, sin kultur og sin historie. Det er viktig å ha Saepmie Pride forrest i paraden i Tråante, og det er viktig å få veive det kvenske flagget med stolthet. Stolt som skeiv og stolt som kvensk.

Nytt flagg

Kvenene var representert i arbeidsgruppa som forberedte Saepmie Pride ved Elisabeth Stubberud, som regner seg for å være både same og kven. Det var en medvirkende årsak til at arrangementene under Saepmie Pride ikke bare var prydet av et fornyet samisk Pride-flagg, men også et splitter nytt kvensk Pride-flagg.

Stubberud har familiebakgrunn fra Børselv, men bor i Trondheim. Hun er for tiden postdoktor ved NTNU. Egentlig er hun kjønnsforsker, og har jobbet mye med kjønn og seksualitet. – Men nå arbeider jeg med et veldig spennende prosjekt hvor jeg blant annet forsker på kultur, etnisitet og tilhørighet i kyst- og fjordsamfunn med en historisk og samtidig blanda befolkning. Dermed er samfunn hvor det har bodd både samer og kvener særlig interessante.

Solidaritet

For øvrig beskriver Stubberud seg selv som en skeiv aktivist. Hun mener det er viktig at kvenene er representert under Saepmie Pride.

– Det er flere grunner til det, og noe handler om hvordan vi jobber. Saepmie Pride arbeider i solidaritet med andre minoriteter. For eksempel har vi samarbeidet om et arrangement med Salam, som er en organisasjon for skeive med muslimsk bakgrunn. Vi ønsker at alle som er «minoriteter i minoriteten» skal føle seg hjemme på Saepmie Pride. Dette gjelder også skeive kvener som ikke har samisk bakgrunn.

Synliggjøre

– Dessuten er det jo slik at mange av oss som kommer nordfra er både samer og kvener, i tillegg til at vi er skeive. Altså er ikke kategoriene så rene som vi av og til liker å tro. Under Saepmie Pride skal vi ikke trenge å legge fra oss noen av identitetene våre, sier Stubberud. Og når de lager den typen arrangement heller enn kun å delta på en «majoritets-Pride», er det fordi folk skal få slippe å velge mellom en skeiv og en samisk identitet, sier hun.

– Gitt at jeg også er kven, ønsker jeg verken for meg selv eller andre kvener at vi skal måtte gjemme bort den delen av oss selv når vi deltar. Derfor har det vært viktig for meg å synliggjøre dette, for eksempel ved bruk av flagg, så vel som på arrangementene. Blant annet har vi tematisert det på møtet vi hadde med Sannhets- og forsoningskommisjonen.

– Kanskje får vi inn noe mer om dette i programmet for neste års Saepmie Pride? avslutter Stubberud.