Kvensk prideforkjemper fikk hederspris

Elisabeth Stubberud har designet det kvenske prideflagget (Foto: Privat)

 

 

– Hun er tydelig på sin identitet både som kvensk, samisk og skeiv, sier Kvääninuoret om hedersprisvinner Elisabeth Stubberud.

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

Lørdag delte Kvääninuoret for første gang ut sin hederspris til noen som har gjort noe betydningsfullt for kvensk ungdom. Prisen gikk til Elisabeth Stubberud i Trondheim.

– Elisabeth er et fantastisk forbilde for unge kvener. Det ene er at hun har designet det kvenske pride-flagget som vi i Kvääninuoret er kjempeglade i. Hun er også veldig tydelig på sine forskjellige identiteter som samisk, kvensk og skeiv. Vi syns det er veldig inspirerende å se den måten hun viser at man ikke må legge bort den ene delen av seg selv, men man kan være alt. I tillegg jobber hun som forsker og tar inn det kvenske der også. Det er utrolig inspirerende å se at man kan bruke det kvenske i arbeidslivet på den måten. Så alt i alt skulle det bare mangle at hun skulle få en hederspris fra oss, og vi gleder oss til å se hva som kommer videre fra den kanten, sier Åsne Kummeneje Mellem i Kvääninuoret.

Premien var i tillegg til heder og ære en kniv produsert av den kvenske ungdomsbedriften Terä UB fra Nordreisa.

Uventet

Selv om prisutdeler Kvääninuoret virker svært klare på at Stubberud var prisen verdig, er hedersprismottakeren selv derimot overrasket over utmerkelsen.

– Det er veldig artig å få en sånn pris, og jeg må si at det var helt uventa. Jeg så ikke dette komme i det hele tatt. Men det er jo alltid spesielt å få andres blikk og anerkjennelse på det man har gjort, sier Elisabeth Stubberud, som for øvrig sitter i skoleutvalget for Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto og i styret i Norske kvener Midt-Norge – Ruijan kväänit Keski-Norja. Hun forteller at hun har fulgt Kvääninuorets arbeid lenge, og er svært imponert over den jobben de gjør.

– De skal ha stor respekt for den jobben de gjør under til dels vanskelige forutsetninger, mener hun.

Kven, same og skeiv

Stubberud skal også ha vært en viktig bidragsyter da Trondheim Pride for første gang hadde kvenske tema på programmet høsten 2020, og under Trondheim Pride deltok hun i en panelsamtale om alliansebygging mellom minoriteter hvor hun hilste publikum både på samisk og kvensk. I følge Kvääninuoret viser dette noe av det som gjør Elisabeth og hennes innsats så viktig for unge kvener.

– Hun er tydelig på sin identitet både som kvensk, samisk og skeiv, og viser ungdommer som tilhører flere minoriteter at man ikke trenger å velge bort eller tone ned deler av identiteten sin verken i møte med storsamfunnet eller med andre minoritetsgrupper, argumenterer kvenungdommens styre.

Designet flagg
Det er Elisabeth som står bak designet til det kvenske pride-flagget som ble synlig i ulike sammenhenger i fjor. Ideen kom gjennom vervet i den skeive samiske organisasjonen der hun så hvor mye det samiske pride-flagget ble brukt. Dermed vokste tanken om at man burde ha noe lignende på kvensk.

– Så drodlet jeg litt på det og kom til slutt fram til et design som fungerte. Jeg syns det er veldig gøy at det nå er produsert, sier hun om regnbueflagget med kvenrosen.

– Den kvenske pridebevegelsen har ikke vært så aktiv, dermed er visuelle symboler som flagg en viktig markør så de av oss som er åpen kan bli synligere slik at de som ikke er like åpne ser at det går an å leve godt som skeiv og kven, sier Elisabeth.

Kvääninuoret sier at Elisabeths bruk av solblomsten, eller kvenrosa, på pride-flagget viser hvordan man kan bruke de kvenske markørene på en måte som er relevant også for unge kvener – som noe mer enn en reproduksjon av noe fra «gamle dager».

– Vi i Kvääninuoret er veldig glade for at Elisabeth har utarbeidet det kvenske pride-flagget, og vi kommer til å fortsette å bruke det for å feire mangfold og markere vår kvenske tilhørighet, sier styret.

Forsker på kvener

I tillegg til å jobbe med det kvenske gjennom ulike verv, har Stubberud valgt å bruke sin kvenske bakgrunn i jobben som kulturforsker. Hun har blant annet gjennomført analyser av noen av Anstein Mikkelsens filmer, samt intervjuet folk i Porsanger om livet, stedstilhørighet, identitet, etnisitet og familieforhold.

– Det er noe jeg jobber med ennå og sannsynligvis vil jeg fortsette å jobbe med dette i mange år framover. Dette er noe som er veldig viktig for meg og det er veldig nært, og for meg har det også vært viktig å skrive om noe som er viktig og riktig for folk i regionen, sier hun. 

Selv legger ikke Elisabeth skjul på at hennes flerkulturelle identitet har vært både viktig og nyttig for hennes engasjement som kulturforsker.

– Jeg mener at vi nå er i en situasjon hvor vi kan romme flere identiteter, og det er ikke like viktig å opprettholde denne «renheten» og de tydelige skillelinjene, påpeker hun.

Gigantisk reparasjonsarbeid

Elisabeth Stubberud er vokst opp i en til dels fornorska familie, og i likhet med mange andre har hun gjort en innsats for å prøve å finne ut hvilken betydning det kvenske har for seg og sin familie.

– Hvorfor er det kvenske så viktig for deg?

– Personlig handler det om hvor jeg kommer fra og min familiebakgrunn. Det kvenske var en del av min oppvekst, og i dag kjenner jeg også på et savn i forhold til språket og syns det er leit at jeg ikke har fått lært meg kvensk. Både som forsker og privatperson er jeg indignert over fornorskingen og assimileringen som kvener og samer har litt utsatt for. Man har et gigantisk reparasjonsarbeid å gjøre, både nasjonalt, men også mellom de ulike gruppene og internt i gruppene. Fornorskingen har også ført til avstand mellom generasjoner, og når jeg har snakket med folk så ser jeg jo at det er en kulturell kontinuitet som har gått tapt, forteller hun.