Koulunuoret ja stortingspresidenti ja moni kuvat: – Så klart vi skal ta mye selfie, sa en sporty og kvensk-vitebegjærlig stortingspresident. (Kuva: Maureen Bjerkan Olsen)
Musikalske elever fra Børselv barne- og ungdomsskole ønsket noe igjen for å ha beveget «presidenten» til tårer.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
– Vi skal synge sanger for dere på kvensk. Og litt norsk, sa elevene fra Børselv barne- og ungdomsskole, og så sang de så vakkert at Tone Wilhelmsen Trøen og hennes reisefølge måtte tørke en tåre.
Anledningen var stortingspresidentens besøk ved Kvensk institutt, Kainun institutti, hvor hun tydeligvis fant seg til rette i de moderne og spennende lokalene, som denne hustrige septemberdagen altså gjenklang av vakker sang på ungdommelig kvensk.
Elevene sang mange sanger på kvensk. (Foto: Arne Hauge)
– Dere var veldig flinke, sa stortingspresidenten, som tydeligvis falt offer for det kvenske språkets annerledeshet samt det faktum at kvensk og finsk har betydelig større bruk av sangbare vokaler enn svensk og norsk. Det ble mye klapping til ære for elevenes scenevante opptreden.
– Vi sang sangene Minun kylä, Jouluvä, Karamelli og Älä itkelele. Pluss noen mer. Det var veldig skøy. Bra at presidenten, eller hva hun er, likte sangene våre. Håper bare at vi får ta selfie med henne, sa elevene, som etter oppmuntring fra lærere motet seg opp og spurte.
– Selfie? Med meg? Vil dere det? Klart dere får. Skulle bare mangle, sa stortingspresidenten.
Selfi med Tone Wilhelmsen Trøen og kvensk-elevene fra Børselv barne- og ungdomsskole. (Foto: Arne Hauge)
– Det var veldig spennende å være her i Børselv. Takk for at jeg fikk hilse på dere, sa hun da telefoner og nettbrett var fulle av selfie og barna måtte tilbake til skolen.
– De har grugledet seg, men det gikk skikkelig bra. Vi er stolte av elevene våre, hvisket en lærer i forbifarten.
En god blanding av folk fra Stortinget, fra Børselv barne- og ungdomsskole, og fra Kainun institutt, Kvensk institutt. (Foto: Arne Hauge)
Børselv var siste stopp under Wilhelmsen Trøens sjarmøroffensiv i Finnmark. Vi spurte om hun gjorde det for å påvirke oss til å stritte mindre i mot å bli slått, altså sammen med Troms, men nei. Hun gjorde det for å lære, sa hun.
– For meg handlet reisen til Finnmark om å møte mennesker, og da spesielt barna. Og ja, jeg innrømmer at jeg ble rørt da de sang sangen til Børselvs jubileum. Det sier mye om deres følelse av identitet, og det skal man aldri undervurdere, sa hun, gledelig fornøyd med hva instituttet og Porsanger har fått til.
