Kvensk som poesikrydder: «Det må da være helt innafor»

Marit Barbo har en grunnleggende interesse for det kvenske. Det vises i diktene hennes. – Poesiverkstedet var en øyeåpner. Man trenger ikke kunne et helt språk, man kan lære seg noen ord og berike diktene sine på det viset, sier hun. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

En av mange som syns det er greit å drysse kvenske ord over litterære tekster, er diktskriver Marit Barbo.

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Marit Barbo var blant de ti som deltok på kvensk poesiverksted på Alta museum i forbindelse med markeringen av Kvenfolkets dag.

– Det var inspirerende. I utgangspunktet tenkte venninna mi og jeg at vi ikke kunne dra dit, vi kan jo ikke kvensk. Men vi har begge en grunnleggende interesse for det kvenske. Og for poesi. Så da dro vi likevel. Og da vi kom hit, opplevde vi at nesten ingen kunne kvensk, de hadde akkurat den samme innfallsvinkelen som oss, sier Barbo, som er fra bygda Talvik i Alta kommune. Til daglig jobber hun som menighetssekretær hos Alta kirkelige fellesråd. Styrer med det administrative for de to sognene. Alta med sine fem kirker og Talvik med sine seks kirker. Forresten markerte også de Kvenfolkets dag, med kvensk tema og kake, flagg og tale på kirketorget i vakre Nordlyskatedralen. Her et av Barbos dikt:

 

Jeg drømte om mamma i natt

Mie unistelin mammasta viimi yönä

 

Jeg drømte om mamma i natt
Jeg drømte
At jeg var ikke var ensom og forlatt
Jeg drømte
At ikke alt var over
Jeg drømte
At du mamma, bare sover
Jeg drømte
At vi snakket om alt
Jeg drømte
At alt ble fortalt
Jeg drømte
At hjertet fikk ro
Jeg drømte
At vi sammen sto

Jeg drømte

Mie unistelin

 

 

Også Barbo har kvensk tilbake i slekta si. Det oppdaget hun nokså nylig, som så underlig mange andre for tiden.

Dessuten har vi titt og ofte skrevet om skriveglade kvener som tar i bruk kvensk i tekstene sine. Aller mest dem som sysler med dikt og poesi. De fleste kan ikke dette til nå bortglemte språket, nedvurdert som det var av skolen og kirka og annen øvrighet. I dag ser vi en renessanse, et helt fellesskap av folk som klør etter å anvende sin lille kvensk tross sin manglende språkferdighet. Skribenter har til og med blitt premiert i skrivekonkurranser med sine kvensk-ispedde dikt og korte kortprosa. Barbo er blant de mange som mener at dette er greit.

– Det å skrive inn kvensk i sin poesi uten å kunne språket, må være innafor. Det er innafor å bare sette inn noen ord, og når man begynner å tenke over det, så kan de fleste av oss flere kvenske og finske ord enn man er klar over, sier hun.

Dagen etter kurset sto det høytlesning som del av programmet hos museet. Alle deltakerne ble på forhånd utfordret til å lese høyt. Ingen har bedre innsikt i egne dikt enn dem som har skrevet dem, og scenisk framføring – med mer eller mindre  dramatiske håndbevegelser pluss vibrato i røsten – hører tradisjonelt med i dette gamet. Men, for Barbo har det vært ei lang reise å komme dit. Hun har før hatt dikt publisert, men da kun anonymt. Uten navnet sitt under. Samtidig har lysten til å dele diktene med andre, til og med stå på scena og si dem høyt, vært passasjer på den samme reisen.

– Mine dikt er veldig personlige, så det har vært en lang vei i mitt poesiliv å komme dit at jeg kan lese dem høyt for andre. Dele dem uten at man krymper seg.

– Nå føler jeg mer mer komfortabel. For hver gang man leser dikt høyt får man mer selvtillit. Dessuten er det fint å dele. Man setter pris på de tilbakemeldingene man får, sier Barbo.

Som neppe kan sies å rapportere fra livets lyse side i sine dikt. I starten handlet skrivingen faktisk mest om et ønske om å få ut et budskap.

– Jeg har skrevet en del om sorg og smerte og kjipe ting fra livet. De tingene er også en del av livet, og det er greit å få satt ord på det. Få det ut av kroppen og få distanse, samtidig som diktene kan fortsette å leve sitt eget liv for andre og hos andre, sier hun. Vi avrunder med nok et dikt:

 

Ei vakker lita jente

Kaunis pieni piikanen

 

Jeg vet ei vakker jente, på sin

skolevei

Hun bærer sin sekk, og et tappert

smil

 

Inni hennes bryst, hennes hjerte skjelver

Hva vil skje med meg i dag?

 

På hennes timeplan, erting, mobb

og spark

Hjelp, snart er det friminutt!

 

Lumske er noen av barna, ved veslejentas skole

Lumske er noen av barna, i

veslejentas klasse

 

Se hennes Gud, og gi henne styrke

Men skyndt deg nå, hun har ingen

tid å miste

 

Til mobben vil jeg si:

«Hva er det dere gjør?»

Det vil følge henne til hun dør

Og du som menneske, blir

fattigere

Og kjære voksne og andre

tilskuere

Hvordan kan dere la det skje?

Ei vakker liten sjel, bli oppløst del

for del…

Kaunis pieni sieluki, hajosi pala

palalta…