Prosjektet har ført til at flere unger tar kvensk som andrespråk. Kuva: Kainun Institutti – Kvensk institutt Børselv
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
– Tiden moden for å bygge videre på suksess-oppskrift.
De kvenske språkreirene under Kainun Instituttis vinger har bevist sin riktighet og viktighet; antallet barn som velger kvensk på barneskolen i Porsanger har økt.
Som andrespråk i skolen har barna 4 valg; samisk, kvensk, finsk eller nynorsk, og hos daglig leder Hilde Skanke ved Kainun Institutti i Børselv råder det ingen tvil om at det er språkreirene som har økt kvensk-populariteten.
Krysser fingre
Men det koster penger å drive et språkreir. Etter flere år drevet som prosjekt – blant annet med den tungvinthet at ikke barnehagene, men kvenske organisasjoner og institusjoner må søke av potten – krysser kvenske interesser nå fingre for at myndighetene gjør ordning og finansiering permanent.
Den aller siste øremerkede mynten kom i form av 800.000 kroner i 2017, i dag har usikkerheten atter sneket seg inn.
På vegne av
– I en samtale med utdanningsdirektoratet sa de at dette var første ledd mot en ordning hvor den enkelte barnehage kunne søke om å opprette språkreir. Men fortsatt er det vi som må søke på vegne av barnehagene, sier daglig leder.
Ditto i Nordreisa. De har også kvensk språkreir, driftet ikke av barnehagene, men i samarbeid med – samt faktisk også lokalisert til – Halti kvenkultursenter.
Betydningen er bevist
– Vi er egentlig tilbake ved start, sier Skanke, som drømmer om den dagen da språkreirene er varig implementert i barnehagesektoren.
– Vi kan ikke gi slipp på språkreirene. De har bevist sin betydning, sier daglig leder.
Kvensk språkreir er et samarbeid mellom Norske kveners forbund, Porsanger Kommune, Universitetet i Tromsø og Kvensk institutt, der man via pedagogisk velprøvd metode gir barn anledning til å språkbade i kvensk.
Nytt og spennende
Saarela Barnehage AS, også kalt Bærtua, er bare en av de 3 barnehagene i Porsanger som i dag skilter med ansatte med kvensk bakgrunn. Men å bruke kvensk i undervisningen er nokså nytt for samtlige.
– Det gir en spennende læresituasjon også for den enkelte ansatt. En fin anledning til å ta tilbake sin kvensk, bekrefter Skanke.
Lærere ta kvensk
Så dersom man er pedagogisk utdannet og lengter etter å praktisere kvensk, så seiler barnehagene i Porsanger opp som attraktive jobbsteder. Dette nevnes også fordi Porsanger står foran en rekrutterings-utfordring.
– Flere lærere må ta kvensk, og det er meget gledelig at Universitetet i Tromsø nå inkluderer kvensk i lærerutdanningen.
– Nå trenger vi at myndigheten følger opp sine forpliktelser, sier Skanke.
