Kvensk tekake – erkefinsk hvetebakst

Kvensk tekake er ujålete, smakfull og enkel. Den overlevde vandringen fra de finske skoger til de norske fjorder. (Foto: Arne Hauge)

 

Lett å lage – en drøm å spise.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Jeg vokste opp med kvensk tekake, sier Åshild Karlstrøm Rundhaug. Hun trødde sine barneben på Kvenlandet i Langfjordbotn vest for Alta, og ble tidlig kjent med den den ujålete, smakfull kaken.

Det fins en dansk variant kalt Brunsviger – Åshild tror oppskriften kan ha blitt med kvener som flyttet til Danmark – men grunnvarianten av Kvensk tekake bakes stort sett kun her nord.

Som tynne brød

– Kvensk tekake er rask og grei å lage. Enkle råvarer i en deig som kan kjevles eller klappes ut med hendene. Som tynn hvetebakst har kaken en annen fordel, sier Åshild, den er lite kravstor i stekingen og steker fort.

– Den kan stekes som tynne brød. Den er det vi kaller jernstekte kaker, altså at den kan stekes på plata på svartovnen. Men da må den snus underveis, sier mateksperten, som under Langfjorddagan 2018 tilbød kurs i baking av denne kaken.

Smaker og metter

Kvensk tekake passer like godt i en tursekk som på bordet mellom tedrikkende venner. Den er myk uten å renne og tørr uten å smule, brødaktig uten å være kjedelig, og smaker og metter uten å påføre offeret den forspiste følelsen som kan følge kaloritunge dessertkaker. Kvensk tekake er en traust matkake for den som vil ha noe mer og finere enn kjeks.

Åshild har bestandig hatt interesse for mat og spesielt kvensk tradisjonskost. Hennes onkel var til stor inspirasjon, sier hun. Han het einar, var født i 1896 og var kokk av yrke. Einar bodde i Langfjorden til sin død i 1973, og på ferden snappet niesen opp mye matkunnskap.

Ro rundt kaken

– Kvensk tekake forbinder med onkel Einar. Som kokk fikk han til det aller meste og brukte å si til oss at «dokker lager det dokker kan, æ lage det æ vil.»
Ved å tilsette ulike fyll kan kvensk tekake lages så «rik» og dessertaktig som man måtte ønske. Også grunnoppskriften egner seg for eksperimentering. Men selv om kvensk tekake kan «justeres,» er det mye mer ro omkring den enn omkring lefseoppskriftene, sier Åshild.
– Folk har et utrolig engasjement på hva som er riktig lefseoppskrift. Fra hus til hus kan oppskriften endre seg, og alle er uenige om hvilken lefse som er best, sier Åshild, som etter snart 50 års matinteresse drømmer om å lage bok om tradisjonsbakst. Med kvensk matlaging har hun også lært seg mange kvenske ord og uttrykk. Under bildet finner du oppskrift og framgangsmåte.

Ingredienser:

1 liter hvetemel
1pakke tørrgjær
1 desiliter sukker
100 gram smør
3 desiliter helmelk
0,5 desiliter lunkent vann
1 teskje kardemomme (kan erstattes med saften av en halv sitron)
Topping: Smeltet smør, sukker og kanel
Topping Brunsviger: Brunsukker som smeltes i smør.

Framgangsmåte:

Rør ut gjær i lunkent vann. Smelt smør i en kjele og ha i melka før det hele blandes i vannet med gjæra. Pass på temperaturen så gjæra ikke dør. Bland inn hvetemel, sukker og kardemomme/sitron. Bearbeides om lag 8 minutter i kjøkkenmaskin, eller for hånd i minst 10 minutter. Jo lengre elting, jo bedre gjærdeig.
Dekk deigen med klede eller plast og la heve 1 time. Ferdighevet når «spensten» i deigen retter ut bulen fra lette fingertrykk.
Kjevles eller formes til valgfri form. Legg på bakepapir eller smurt form, og pensle på topping. Brunsviger skal ha mye topping, så lag søkk i deigen med en finger. Stekes på 220-225 grader i om lag 20 minutter. Kan også jernstekes, men må da snus underveis.

Varianter: Ha rosiner i deigen. Hvetedeig er fersk kun samme dag, men hvis det i deigen brukes honning og sitron i stedet for sukker og kardemomme, vil den holde seg fersk lengre og egne seg som mat til en fjelltur.