Altas mange tjæremiler vitner om stor kvensk aktivitet fra alders tid. Men det fins også mange andre kvenske fortellinger som trengs å fortelles. (Illustrasjonsfoto: Arne Hauge)
Havet, gruvedrifta i Kåfjord, gode forhold for jordbruk, skiferberget, elvefiske og ikke minst ishavsfiske lokket kvenene til Alta.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
– Det finnes mange historiske fortellinger om kvenene i Alta. Likevel er historier om kvensk språk og kultur i Alta i dag bemerkelsesverdig lavmælte. Ved Alta Museum er vi opptatt av å utforske hvilke kvenske narrativer som uttrykkes både hos unge, voksne og eldre i Alta i dag, sier Kristin Nicolaysen, lektor ved Alta Museum og hovedansvarlig for prosjektet Kvenske fortellinger i Alta: Alta Museum på skattejakt. Prosjektet er støttet av TFFK gjennom ordningen Nasjonalt tilskudd til kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur.
Nicolaysen sier at kvensk språk og kultur gjerne oppfattes som noe som tilhører fortiden. I Alta fins det imidlertid en mengde kvenske etternavn, stedsnavn, materielle og immaterielle tegn i landskapet og i folks hjem. Men disse gjenkjennes ofte ikke som kvenske, sier hun, og sier at museet gjennom sitt prosjekt ønsker at kvensk språk, kultur og identitet synliggjøres og styrkes. Et stort innsamlingsarbeid er i gang, som fundament for senere formidling, forskning og forvaltning.
Det kvenske før og nå
– Målet er å dokumentere immateriell kulturarv uttrykt gjennom personlige fortellinger, minner og erfaringer om det kvenske språket slik det finnes her i dag. Kunnskap knyttet til steder, navn, personligheter, historikk, kultur, det kvenske før og nå, samt forbindelsene til andre steder i Troms og Finnmark, sier Nicolaysen. Samarbeid med lokalbefolkningen har høy prioritet, bekrefter hun.
– Arbeidet skjer i etterdønningene av ei lang fornorskningstid, og fornorskingsprosessene var godt i gang da Finnmark ble okkupert. Med brenninga av Finnmark og Nord-Troms ble mange kvenske identitetsmarkører usynlige. Kanskje ble det for mange enklere å underkommunisere og gi slipp på den kvenske identiteten under gjenreisninga? Undrer hun.
Kraft til å påvirke
Til inn på 1990-tallet kunne kvensk språk høres på Samvirkelagets kafeer i Alta. I dag er det borte, og på skolen er det ifølge Nicolaysen vanskelig å få kvensktalende lærere til barna. Det er, sier hun, både fra offentlig hold og via organisert virksomhet relativt lavt aktivitetsnivå i Alta, knyttet til kvensk språk og kultur.
– Som museum er vi en institusjon med påvirkningskraft. Minoriteter og ulike undertrykte gruppers fortellinger har ofte vært underkommunisert og/eller fortalt utfra asymmetriske maktforhold. Dette er en trend vi arbeider for å snu, sier prosjektleder.
