Signe Alvida Anthun, Nora Thybo Halonen, Villen Yttregaard Jakobsen og Sandra Eivindsdatter Jakobsen tar alle kvensk på skolen. De mener alle i Nordreisa bør lære et minoritetsspråk på skolen. (Kuva: Kristina Båtnes Hestdahl)

 

Kvenskelevene på Storslett skole troppet opp i kommunestyret med et forslag til politikerne.

 

Kristina Båtnes Hestdahl/Framtid i nord
kristina@framtidinord.no

 

Torsdagens kommunestyremøte i Nordreisa åpnet med innbyggerspørsmål, og de første spørsmålsstillerne som gikk på talerstolen var langt yngre enn de som pleier å gjøre det.

Det var nemlig fire elever fra 6. og 7. trinn på Storslett skole, som alle har digital kvensk språkopplæring. Villen Yttregaard Jakobsen, Signe Alvida Anthun, Nora Thybo Halonen og Sandra Eivindsdatter Jakobsen hadde en beskjed til kommunestyret:

– I Nordreisa er vi veldig flink til å snakke om hvor viktig det er å ta vare på den kvenske og samiske kulturen og språket, som er en viktig del av tre stammers møte, og kulturen i Nordreisa. Men man må gjøre noe for å ta vare på språkene, og ikke minst få dem til å vokse, mener jentene.

Foreslo obligatorisk opplæring

De foreslo derfor å gjøre kvensk- og samiskopplæring til en obligatorisk del av grunnskolen.

– Vi tror det vil gjøre at veldig mange lærer språkene og gjør en stor forskjell på språkene sin status, sa jentene, som også tror det vil kunne øke og styrke kunnskapen om Nordreisas historie med de tre stammers møte.

Les også: Joulupraati: Villen Yttregaard Jakobsen

– Mange i dag vet ingenting om sin kvenske eller samiske identitet, på grunn av fornorskningen og usynliggjøringen. Det må vi gjøre noe med, var beskjeden fra elevene.

Vil jobbe med det

Ordfører Hilde Nyvoll åpnet med å takke for spørsmålet – og for engasjementet fra barneskoleelevene.

Hun påpekte viktigheten av det de tar opp, og hvor heldig man er som bor midt i en region der kvensk og samisk språk og kultur er en naturlig del. Hun trakk også frem de mange viktige milepælene man har oppnådd i Nordreisa siden den første kvenkulturfestivalen i 2007.

Nvyoll sa at man kanskje ikke kan gjøre kvensk og samisk språkopplæring obligatorisk helt enda, men lovet at hun vil jobbe for å stimulere til at flere lærer seg kvensk.

Gulrot til elever og lærere

Det løftet trengte elevene ikke vente lenge på. Samme dag var nemlig stipendordning for kvensk språkopplæring oppe i kommunestyret.

Les også: Her kan du få betalt for å lære kvensk på skolen

Saken var sist behandlet i formannskapet, og nå har altså også kommunestyret gått inn for å belønne elever og lærere som vil lære seg kvensk.

Den kommunale ordningen sier at lærere eller barnehagelærere som tar 30 studiepoeng i kvensk eller finsk får 20.000 kroner. Det er forutsatt at vedkommende er fast ansatt i skole eller barnehage i kommunen. Mens innstillingen sa lærerne måtte binde seg i tre år, har kommunestyret gått inn for å endre dette til ett år.

I tillegg skal elever fra Nordreisa som tar kvensk eller finsk på videregående, få et stipend på 3500 kroner i året. Har elevene hatt et av disse som andrespråk hele ungdomstrinnet i tillegg, får de stipend på 7000 kroner.

Høyre fikk ikke gjennomslag for sitt forslag som sa at man i stedet for å gi elevene stipend på videregående, skulle man bruke pengene på å forbedre forholdene for dagens kvenskundervisning på skolene.

Dette mente flertallet man kan gjøre samtidig som man belønner ungdommene som tar kvensk og finsk på videregående.

Saken ble først publisert hos Framtid i nord.