– Man skal ikke være redd for å prøve noe nytt, sier Inger Birkelund, prosjektleder for Kventeateret. Her foreviget før siste reis for Kyläpeli, høsten 2021. (Foto: Arne Hauge)

 

Går det etter planen, vil de sette tydelige spor etter seg i året vi er inne i.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Dersom vi ser bort fra det økonomiske og organisatoriske, hvorledes vil teatergjengere og folk flest legge merke til vår nasjonale teater-nykomling? Inger Birkelund er prosjektleder for Kventeateret og peker på fire satsingsområdet, der et av dem er årlig turné med nyprodusert forestilling. Årets utgave heter «Det usynlige folket» , kunstnerisk ledelse og regi ved Frank Jørstad og premiere 17. september.

– Vi skal også bli det samarbeidende teater, og har allerede på gang et samarbeid kalt «meddelanden från norr» med det svenske Tornedalsteateret og det finske kunstnettverket Piste kollektiivi.

Det var to av teaterets fire store satsingsområder, det tredje har arbeidstittel «demontert.»

Hive seg rundt

– Dette er kventeater i enklere form. Her satser vi på gjenbruk fra egne forestillinger, der vi trekker ut elementer som i årene framover tilbys til dem som ønsker oss på besøk. Det kan være på konferanser og møter, sier Birkelund, som bekrefter at teateret lettere kan hive seg rundt når de drar på oppdrag med eksempelvis kun en monolog.

Les også: Fikk enstemmig politisk støtte

Fjerde område har arbeidstittel «barn.» I fjor sommer gjorde de en vellykket utviklingpilot i Vadsø, målet er et fast tilbud der ensemblet reiser rundt og lager forestillinger sammen med barn.

– Da skal den kvenske kulturen og historien tas inn, og i lag med barnas egen virkelighet bli sett fra scenen, sier Birkelund.

Teaterfestival

Inger er også kjent for sin bedrift ihana! as, samt som grønnkledt underjordisk manalaiset-boss i landsbyspelet Kyläpeli. I fjor var det over. Oppfølgeren, sier hun, blir en teaterfestival med mange små forestillinger med hovedelement i form av en historisk spelvandring fra Sørkjosen til Sokkelvik.

– En vandreforestilling med start i Sørkjosen i tillegg til mange små forestillinger. Vi tenker i retning av en teaterfestival, så sett av dagene ellevte, tolvte og trettende august i år, lyder oppfordringen.

– Vi jobber også for et nettverk for kvenske kunstnere. På innspillsmøtet i mars håper vi å samle mange kvenske kunstnere og utforske hvordan vi i fellesskap kan utvikle kvensk som scenisk uttrykk og kvensk som scenisk språk, sier prosjektlederen.

Årets store kamp

Bak scenen håper Kventeateret å stifte eget selskap i løpet av året. Regionalt har Nordreisa vedtatt seg som vertskapskommune, også Tromsø, Alta og Vadsø er invitert med. Samt fylkeskommunen. Det handler litt om penger, men Birkelund viser i større grad til behovet for lokaler for teateret på turné.

– Så vi er klare til å gjennomføre våre fire satsingsområder, i tillegg til den store kampen nå i 2022, faste årlige driftsmidler. Vi har beregnet årlige driftskostnader på rundt 7,5 millioner, avrunder Birkelund, som nå må søke Kultur- og likestillingsdepartementet innen 1. mars. Dette for å komme inn på statsbudsjettet med faste driftsmidler fra 1. januar 2023.

Til sammenlikning tar vi med at Nasjonalteateret for 2019 hadde rundt 200 millioner i nasjonalt tilskudd. Hålogaland teater hadde samme år rundt 74 millioner å rutte med, og Beaivvás i 2018 rundt 23 millioner.