Kvenungdommens hederspris 2022: Her er vinneren

Helga Vara har senest holdt kurs i grindvev på Vadsø Museum – Ruija Kvenmuseum i mars. (Foto: Lisbeth R. Dragnes/Vadsø Museum – Ruija Kvenmuseum)

 

Kvääninuorten kunniapalkinto – Kvenungdommens hederspris 2022 tildeles Helga Vara.

 

Sander Larsson Framnes
sander@ruijan-kaiku.no

 

– Kvääninuoret – Kvenungdommen deler for andre gang ut Kvenungdommens hederspris. Prisen gis til noen som gjennom sitt engasjement har betydning for kvensk ungdom. I fjor gikk prisen til Elisabeth Stubberud som har vært en viktig bidragsyter gjennom sitt arbeid for identitet og mangfold. Stubberud står også bak designet av det kvenske Prideflagget. Mottakeren av hedersprisen mottar en gravert kniv fra Kvääninuoret.
I følge kvensk skikk kan man ikke få en kniv i gave. Vår tanke er at den som får prisen allerede har betalt for den i form av at vedkommende har gjort noe for kvensk ungdom, skrives det i en pressemelding fra Kvääninuoret – Kvenungdommen.

De peker til at de siste årene, har Helga Vara gjort seg bemerket for sin tilnærming til kvensk husflid.

Kvensk husflid har vært ett stort tema det siste året, og særlig hva som definerer husfliden som kvensk. Det er lite informasjon å gå på, og sammen prøver man å tilnærme seg det kvenske med å rett og slett prøve seg fram.

– Helge Vara har over lengre tid opparbeidet seg en bred kunnskap for tradisjonell husflid i sitt engasjement i vikingmiljøene, og rekonstruksjon av klesdrakter. Denne kunnskapen og interessen har hun, til glede for mange, tatt med seg inn i det kvenske miljøet, forklares det.

Se også: – Hva definerer kvensk husflid?

Samles på nettet

Facebook er en av plattformene hvor det dykkes dypere i kvensk husflid. Gruppen Käsityö/ Kvensk Husflid er størst, med hele 1.4 tusen følgere. Her har Helga Vara delt bilder av produksjon, ideer og inspirasjonsmateriale.

Hun har ved flere anledninger delt sin kunnskap gjennom kurs og samtaler, senest ved Vadsø Museum – Ruija Kvenmuseum i mars, hvor hun avholdt kurs i grindvev for full kursliste.

Vara har tilgjengeliggjort sitt håndverk gjennom Vadsøs museumsbutikk, og tar også i mot oppdrag på forespørsel, noe som har ført til flere fornøyde mottakere av kvenske kulturmarkører.

– Med sin entusiasme deler Vara gledelig inspirasjon og kunnskap med interesserte, her med bærekraft, kreativitet og nyskapning i fokus, og med tradisjon og historiske kilder som bakteppe. Dette er en strategi vi i Kvenungdommen –Kvääninuoret vil trekke ekstra frem i begrunnelsen for hedersprisen, skriver de.

Helga Vara holder på ingen hemmeligheter innen husfliden, og deler sine kunnskaper åpent med alle som etterspør. Dette uttrykte Åsne blidt under årsmøtet i Nesseby, hvor hedersprisen ble tatt opp.

Videre skrives det at Kvääninuoret – Kvenungdommen mener Helga Vara bidrar positivt inn i dialogen rundt käsityö. Kvensk ungdom har, som andre kvener, et behov for å uttrykke sin kvenske identitet gjennom klær og tilbehør. Gjennom Varas virke blir det lagt vekt på potensialet i hva käsityö kan være, i stedet for hva som
mangler. Dette er en tankemåte som kvensk ungdom blir inspirert av til å selv produsere hva vi trenger:
kvenske kulturmarkører. Slik baner Vara vei for andre kreative kvener som ønsker å jobbe med husflid.

– Vi er stolte av å kunne overrekke Kvenungdommens andre hederspris til Helga Vara, og gleder oss til å følge
hennes virke videre, avsluttes det.

Prisen overrekkes av Leder Åsne Kummeneje Mellem, nestleder Evelyn Førstemann Nilsen, og styremedlem Kaisa Nicolaysen Sundelin.

Overrasket

Da nyheten om prisen ble opplyst for Helga Vara, uttrykket hun:

–  Fikk jeg en pris? Jeg fikk en uforutsett pris, wow!

Hun fortsetter med å fortelle at hun håper at med å gjøre disse prosjektene i husflid, vil folk innse at de også kan gjøre dette.

–  Man må avmystifisere brukskunst på ett vis. Om man behøvde en bachelor i folkekunst for å ha lov til å uttrykke seg om hva som er lov å være kvensk, har vi oppskriften på at ett kulturuttrykk og en kunstform kommer til å dø ut, sier hun.

–  Jeg tenker at man må alminneliggjøre hva brukskunst er, og man bør sette terskelen lav, for at folk skal få lov til å prøve seg- og utvikle sitt eget uttrykk, sier Helga.

–  Når man ikke har mye å basere seg på, så må man bare brette opp ermene og skape noe nytt.

Vara uttrykker at om man holder det kvenske som i en tvangstrøye, vil ikke husfliden være representativt for de som lever i dag, men et relikvie som representerer en fortid istedenfor en levende kultur og en høyst reell folkegruppe.

Helge Vara lærte å brodere da hun var åtte, og senere har det blitt mer avansert ettersom motorikken forbedret seg, og hun hadde tilgang til internett. Hun startet med moderne klær, men beveget seg senere inn i klær fra jernalderen. Senere landet det på kvensk kultur. Hun har også lekt seg med å blande jernalder med norsk og kvensk.

– En god lapskaus, spøker hun.

– Men slik er det, slik er ‘alle’ på nordkalotten.

Hun får mye inspirasjon fra digital museum, hvor utallige gjenstander er kategorisert og digitalisert.

I framtiden planlegger hun flere kurs med grindvev for begynnere, og for de som allerede har hatt en runde på veven. Hun planlegger også noe for den kommende kvenfestivalen.