Statssekretær Anne Karin Olli håper alle blir med på å dra lasset for det kvenske språkets framtid. KUVA HEIDI NILIMA MONSEN
.
– Jeg er svært glad for å se den entusiasmen og engasjementet som finnes for å ta tilbake språket, og jeg vil takke alle ildsjeler for det utrettelig arbeidet for det kvenske språket, sa statssekretær Anne Karin Olli da hun åpnet innspillskonferansen for det kvenske språket i Oslo i dag.
Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no
26. april for elleve år siden ble kvensk anerkjent som eget språk i Norge. I dag ble det for første gang arrangert en innspillskonferanse, hvor Kommunal- og Moderniseringsdepartementet inviterte kvenske organisasjoner, kvenske språkmiljø og forskere på kvensk språk for å legge grunnlaget for en mer systematisk innsats for styrking av kvensk språk.
Takket språkbrukerne
– La oss ikke se bakover. La oss se framover! Vi har fortsatt grunnlag for å bygge språket, påpekte statssekretæren, før hun takket alle kvenske språkbrukere.
– Dere er med på å opprettholde kvensk som et levende språk. Men skal kvensk være levende språk i framtiden må vi gi rom for alle som vil bruke det. Alle som vil bruke kvensk språk er viktig for å bevare språket framover, sa Olli og roste kvenske organisasjoner og institusjoner som allerede gjør en viktig jobb med blant annet språkreir, mentorordning og språkkurs som viktige bidrag.
– Ikke klart for nivåheving
Statssekretæren konstaterer videre at det er mange som ønsker å få hevet kvensk språk til øverste nivå i det europeiske språkcharteret. Men hun sier at slik situasjonen for kvensk er per i dag, så er det ikke aktuelt med nivåheving ennå.
– Mye gjenstår før vi kan ta steget opp til nivå tre. Det er ikke aktuelt å ta på seg de forpliktelse slik situasjonen er nå, sa Olli og begrunner dette ved at en først må se på hvordan en skal få flere til å bruke språket.
– Vi må skape flere arenaer der språket kan brukes, og ikke minst se på hvordan vi skal få kvensk til å bli kult blant ungdom, mente hun.
Trackbacks/Pingbacks