Fra møtet. Vi ser fra venstre Nora Ollila Sandmo, Kai Petter Johansen, Unni Elisabeth Huru, Jan Daleng. (Foto: NKF-RK)
«Vi vil skrive vår egen historie – på tvers av grenser.»
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
På et nylig samarbeidsmøte mellom Norske kveners forbund og Svenska Kväner-lantalaiset i Kiruna ble det enighet om å styrke samhold og samarbeidet.
«Målet er å sikre at både norske og svenske myndigheter oppfyller sine forpliktelser og å gi minoriteten mulighet til å skrive sin egen historie», heter det i ei pressemelding fra forbundet.
Mange og sterke
Det var første helga i desember at representanter for Norske kveners forbund- Ruijan kvääniliitto og Svenska Tornedalingars Riksforbund – Tornionlaaksolaiset møttes. Det var i Kiruna. På agendaen sto en utveksling av informasjon om arbeidet som pågår i de respektive organisasjonene. Underveis ble det forsterket enighet om at samhold og samarbeid gir styrke. Tall fra forbundet viser at det i Sverige og Norge er rundt 250 000 mennesker som hører til samme folkegruppe. Resten av møtet, framgår det, gikk til å belyse hvordan historieskrivingen opp gjennom tidene har bidratt til utvisking og feilinformasjon.
«Å rette opp i historien blir hovedfokus i det videre samarbeidet», meldes det.
Skrive inn i historien
Det var en delegasjon på fire som reiste til Kiruna. Forbundsleder Kai Petter Johansen skal sikre videreføring av samarbeidet. Nora Ollila Sandmo er forbundets representant inn mot myndighetene i arbeidet for sikring av bedre kår for det kvenske språket og en viktig ressurs i samarbeidet med meänkielitalende. Videre dro Jan Daleng som leder for Nkf’s Kulturminne, historie og stedsnavnsutvalg, og holdt en innledning om hvordan historien påvirkes av hvilken hånd den skrives av.
Fra møtet i Kiruna. (Foto: NKF-RK)
«For kvenene har det gitt seg utslag i at vi har blitt skrevet ut av Norges historie», poengteres det.
Vi tar med at Unni Elisabeth Huru holdt en innledning om «Vår felles forhistorie» der fokuset var på tiden fram til 1500-tallet. Forbundsleder Johansen sier dette:
«Å skrive oss inn i historiebøkene er ikke gjort uten videre. Det krever mye arbeid og kompetanse, men et sted må vi starte. Vi skal peke ut ressurspersoner som skal lede arbeidet, og vi vil lete med lys og lykter etter midler. Vi tror at den geopolitiske situasjonen i nord gjør at vi kan ha en god mulighet. Alt samarbeid på tvers av grenser er bra», sier han, og viser til samme språklige og kulturelle bakgrunn, og de samme utfordringene.
Ved godt mot
«Men vi har altså en felles historie, og den er dessverre både underdokumentert og feilskrevet. Vi ser fram til å jobbe sammen om dette og tror det vil gi en positiv energi til arbeidet», sier Johansen.
Fra møtet meldes det at folk dro vel forlikt og ved godt mot. Oppgaven er stor, men ved å ta et steg av gangen, melder lederen, er man trygg på at det vil føre til noe bra. Det finnes, sier han, utallige ressurspersoner der ute som vil det samme.
Når det gjelder den andre lederen, Terje Raattama, så nevner han spesielt den forstudien som skal arbeides fram.
«Forstudien skal være grenseoverskridende og inneholde behovsanalyse samt gjennomføringsplan for vår historie, vårt språk samt våre håndverk og næringer. Ved besøket i nye Kiruna sentrum passet det også å kjøpe inn barnebøker på meänkieli, og Paula Kruukka informerte om virksomheten i Kiruna språksentrum for meänkieli. Vi ser fram mot framtidig samarbeid.»
