Kan stedsnavnet Laattari ha gammelnorsk opphav?

.

Ordet Latter, som Laattari sannsynligvis stammer fra, er fra det gammelnorske látr n. som betyr ‘liggested for sel/kobbe’.

Irene Andreassen
Stedsnavnkonsulent

Navnet, slik det brukes i dag, viser til et populært friluftsområde i Alta. Skrivemåten Laattari er ennå ikke vedtatt etter stedsnavnsloven, men det er Laattarinkuolpano (kuolpano ‘mo’) og det norske parallellnavnet Latarimoen, begge navn på en mo i nærheten. I Statens kartverk sin online database (norgeskart.no) er det lagt inn et forslag til samisk parallellnavn, nemlig Láhttarguolbban.

I min forrige artikkel hadde jeg noen spekulasjoner om hva navnet Laattari kom av. Jeg kom dit hen at jeg blant annet antydet en forbindelse mellom det kvenske Laattari og det samiske Láhttár (godkjent skrivemåte), som er et grendenavn i Måsøy kommune i Finnmark. Det norske parallellnavnet til grenda er Latter (vedtatt skrivemåte). Ifølge språkforsker Thor Frette, som samla samiske stedsnavn i området, skal betydninga av Láhttár være ukjent.

Jeg står fortsatt ved at det er nær forbindelse mellom det samiske og det kvenske stedsnavnet, men for ei nærmere forklaring av navna vi må innom gammelnorsk også.

I Matrikul over Jordeiendommene i Altens fogderi (1878) finner vi f.eks. en Johannes Henriksen Latar som har eiendommen Latermo, mens en Mathis Hanola (sannsynligvis Hannula) eier Laterslaatten i samme område. Skrivemåten Laattari er også notert som et slektsnavn i Alta. Det norske navnet på samme person var Johannes Later (jf. Matrikul ovenfor) (Qvigstad 1924).

Det er ingen som har etternavna Later/Latar eller Laattari i dag (jf. Statistisk sentralbyrå), og Laattari som steds- eller slektsnavn finner vi heller ikke på finsk eller svensk side.
Det er flere norske navn med forleddet Latter, f.eks. Lattervik og Lattervikskjæret i Lyngen og Lattern (gårdsbruk) i Nordreisa, begge i Troms fylke. Slike navn blir gjerne spøkt og fleipet med; man spør seg om det bor mer humørfylte folk på disse stedene enn andre steder, og så videre. Det er også slik at det sannsynligvis bare er i Finnmark og Troms at dette navneleddet finnes i denne formen.

Hva vet vi om disse Latter-navna? Jo, at ordet Latter er fra det gammelnorske  látr n. som betyr ‘liggested for sel/kobbe’. Bakgrunnen er at selen går i land på disse stedene, og av den grunn har vi stedsnavn langs hele norskekysten som vitner om det. Den gammelnorske vokalen «á», som i si tid var uttalt som «en lang og lukket a», gjengis i nyere norsk også som en «å», f.eks. i navnet Låterbukta (Hammerfest), Låter (strandområde i Bodø), Låtervik (Lysefjorden, Rogaland) og Låder (område ved sjøen i Rennesøy, Rogaland). I Hadsel (Nordland) har vi sågar bruksnavnet Sellåter. Gården ligger sjølsagt nær sjøen.
I grunnordslista til Norsk stadnamnleksikon, som en finner på internettet, står det at det gammelnorske ordet látr ikke lenger er et fellesord, men at det er bevart i en del stedsnavn langs kysten, og at det overalt betegner steder der selen jevnlig går på land, og som «derfor give Leilighed til at fange den. Derfor oftest Sammensætningen Sellátr, der nu har antaget mange forskjellige former.» (Kilden er innledninga til Norske Gaardnavne (1897-1924).)
Jeg heller nå til den forklaringa at det gammelnorske látr ligger til grunn for samiske navn som Láhttár og Láhttárgohppi (gohppi ‘bukt’), og at samisk igjen er lånekilden til det kvenske Laattari. Den lange vokalen -aa- i Laattari er lydlig og regelmessig gjengitt fra den samiske vokalen á (jf. samisk várri > nordfinske dialekter og kvensk vaara ‘fjell’), og i’en i slutten av ordet er et meget vanlig og produktiv element i både gamle og nye lånord (jf. tuoli < stol, kaali < kål, artikkeli < artikkel).
Topografisk er Laattari-området velegna som kvileplass for selen/kobben. Også menneskene har funnet et flott rekreasjonsområde her, og på sett og vis overtatt plassen etter selen som engang i tida fant en fredelig plass her.

Takk til Ville Svensby som fikk meg inn på látr-sporet. For norske navnegranskere var det neppe noen ny opplysning at Latter- og Låter-navn kommer av det gammelnorske ordet, for meg var det derimot nytt.