Investerer du i en kvendrakt, har du en vakker og varig kreasjon for de finfine anledninger. (Foto: Arne Hauge)
Lite ble overlatt til tilfeldighetene i designen av kvenenes aller fineste drakt. – Det gir en fin følelse å vite at man bidrar til å kle opp kvenene, sier syerske Else Olsen.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Som for antrekk flest, har fargene mye å si for kvendraktens helhetsinntrykk. I eldre tider var farging av tøystoff noe folk tok seg av selv, slik at det i letingen etter inspirasjon til kvendrakten, var naturlig å lete bakover i tid. Logisk nok skuet man også over mot vårt naboland, bekrefter den erfarne syersken av kvendrakter, Else Olsen fra Børselv.
– Til kvendrakten ble det valgt farger som gikk igjen i finske drakter, sier hun.
Les også: Slik ble kvendrakten til
Kvendrakten har betydelige innslag av «fravær av farge,» altså hvitt, noe som spesielt ses i herrejakken samt damenes forkle. Else bekrefter at det lå en viktig tanke bak.
– Det hvite ble valgt bevisst. Kvenene var kjent for sin renslighet, og de hvite innslagene ble tatt med for å understreke denne egenskapen.
I de drøyt 16 årene hvor Else har sydd og instruert i sying av kvendrakt, har hun laget rundt 40 av dem. Noen flere til kvinner enn til menn. Med mye håndsøm og brodering krever drakten en hel del manuelt arbeid med nål og tråd. Det tar tid, noe som forklarer en relativt lang ventetid dersom du tar steget og bestiller deg et eksemplar av kvenenes ypperste festdrakt. Else opplyser at prisen for en komplett drakt til kvinne vil ligge på rundt 60.000 kroner. Det er med sølv og alt øvrig tilbehør. Drakt til mannen vil falle noe rimeligere ut. Utgiften kan også fordeles over tid.
– Det går fint an å bestille drakten først, og komplettere med tilbehør etter hvert, sier Else, en av få som tilbyr kurs i sying av kvendrakt. Hun ivrer for rekruttering til faget, og sier at det gir en fin følelse å vite at man bidrar til å kle opp kvenene. Draktene er synlige i stadig flere sammenhenger, en av dem Kippari-festivalen i Lakselv. Der ser Else mang en drakt hun selv har sydd, noe hun omtaler som hyggelig og artig.
– Mange av mine kvendrakter har også gått sørover. Særlig til Østlandet. Det er gjerne folk som opprinnelig er fra Lakselv, men som av ulike årsaker bor sørpå, sier Olsen, som også ivrer for hva vi kan kalle en av-mystifisering av sying av kvendrakt. Visst krever det gode ferdigheter, sier hun, men ved å ta et kurs i søm og sying av nevnte drakt, blir man normalt klar for kjedesting, kontursting og øvrige ferdigheter som tilhører oppgaven. Stoffene får man også tak i, sier hun, og nevner at kvendrakt-spesifikke stoffer, stoffer spesielt vevd for kvendrakten og som gjenfinnes blant annet i vesten, stakken og forkleet, selges av Kvensk institutt i Børselv. Også de industrivevde stoffene kan enkelt bestilles.
For kvinnedrakten er vesten og stakken holdt i samme stoff, med innvevde brede og smale striper i nedtonete nyanser av sininen, punainen, vihirinen, keltainen – blått, rødt, grønt og gult. Forkleet er av lin. Det hvite fargen indikerer på linje med skjortas hvithet den rensligheten kvenene var kjent for. Rent og pent i huset og en personlig hygiene som i samtiden gikk høyt over det meste. Nederst på kanten har forkleet innbrodert 7 blomster. Disse har i seg små løkkesting eller mille fleurblomster. Til drakten bruker damene hvite strømpebukser.
Tradisjonelt brukte kvenene skjorte med brede mansjetter, et tema kvendraktens skjorte har tatt vel vare på. De brede mansjettene kommer i stand som små folder som så blir sydd over. Nederst på ermene har skjorta en smal, brodert kant, og samme type brodert kant går også igjen i halslinningen. Herredraktens hvite skjorte har de samme brede mansjettene med folder og brodert mansjettkant nederst. Det hører med 3 mansjettknapper med auskarform.
Kepen til damedrakten er laget i blå vadmel og har stor hette. – Meningen var å fóre den med lammeskinn, men det ble alt for tjukt og i meste laget varmt, sier Else.
Herredrakten har svarte ullbukser, som vi her ser litt av under luen og jakken. – I begynnelsen forslo man grå vadmelsbukser, men det ble alt for varmt. Man gikk heller for det tynnere ullstoffet, sier Else. Buksa har lommer i front samt en spensel for feste av tollekniv.
Herrevesten har en liten lomme for lommeur, og vester er laget av stoff vevd spesielt for kvendrakten. Fargene går igjen fra kvinnedrakten, men stripemønsteret er annerledes, det er smalere og tettere enn på kvinnenes drakt. Herrevesten har lin i ryggen med påmontert spensel, altså strammestopp med spenne. På denne herrevesten er det 8 knapper, men Else sier at det i dag skal være 7 knapper. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)
Herrejakka er vid i fasongen med litt mansjett på ermene. Bak har jakka 2 folder, her skal stoffet trekkes noe opp over beltet. Jakka drar med hensikt assosiasjoner til kofte, spesielt baksiden.
Kvinnas lue er ei lita kyse med vakker, diskré broderi. Det er mille fleurblomster og broderte blader. Lua er i samme stoff som i forkleet, og lett foret med linstoff.
Lua til herredrakten er en kalott, laget i samme stoff som jakka. Det stripete stoffet er samme stoff som brukes i vesten, som vi foruten i kalotten gjenfinner som pyntemønster også på jakka.
Smykkene som holder vesten sammen i front er laget i oksidert sølv. Motivet er auskar, påmontert et kjede i sølv. Auskar-motivet går også igjen i mansjettknappene på kvinneskjorten.
Kvinnas halsnål er stor og godt synlig, den har hjerteform øverst og form av båtspiss eller baug nederst. Mellom disse har halsnåla et kors, dette som symbolikk for den religiøsitet kvenene følte.
Herredraktens halsnål er annerledes enn nåla til kvinnedrakten. Den bygger likevel på de samme motivene, båtspiss og auskar.
Tørkleet skal være en kjærestegave, og er valgfritt så lenge det er laget av silke. Det skal knyttes slik at halsnåla eller halssmykket vises, og skal altså ikke knyttes slik at det havner innenfor skjortelinningen. Silketørkleet skal kort sagt være utenfor skjortelinningen og under halsnåla.
Skinnveske hører til. Den har form av auskar og baug, med en trykkknapp som holder klaffen lukket. Denne veska er laget i Sverige, men Else opplyser at Reisa Skinnprodukter også lager vesker til kvendrakten.
Beltet til herredrakten er sydd i 3 lag skinn av rein, men beltet fås også i lær. Det er fullt tillatt å bruke lær i stedet for skinn.
Når det gjelder det samlete uttrykket til dameveske, herrebelte og begges komager, så kan man i valg av farger gå for antikkbrunt eller sort. – Til skoene kan det benyttes vanlig skallebånd. Også for skallebåndene er det lov med en viss grad av valgfrihet i mønster og farger, sier Else.
Her ser vi en ring holdt i samme stil som skjorteknapper, halsnål og øvrige smykkedetaljer.
Detaljer som teller.
Else Olsen med kvendrakten i dame- og herreutgave. – Det er grunn til å avmystifisere syingen av kvendrakten, sier Else, som oppfordrer folk til å melde seg på kurs.
