Fikk prøve ny variant av gammel flettekunst

Oldefaren til Kai Petter Johansen pleide å flette med never i tømmerskogen. Nå har den unge bonden prøvd flettekunsten selv (Foto: Katriina Pedersen)

 

Neverfletting var svært vanlig i Kvænangen for noen generasjoner siden. Nå blåser ildsjeler liv i flettetradisjonen igjen med gjenbruk av kaffeposer. 

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

Tidligere i vinter arrangerte Kvænangen kven- og sjøsameforening kurs av fletting med kaffeposer. Håndtarbeid-ildsjel Anne-Gerd Jonassen forteller at hun hadde sett forskjellige fletta produkter av kaffeposer i Finland og på messer tidligere, og da hun hørte om Karin Heitmann fra Alta som hold kurs i dette tok foreninga kontakt.

– Jeg syntes det virket veldig spennende å lære denne teknikken, sier Anne-Gerd som kan forteller at det totalt var de fem stykker som deltok på det tredagers flettekurset som var ledet av Karin Heitmann.

Bygdetradisjon

Jonassen sier hun kjenner til at bygda har kvenske flettetradisjoner.

– Vi vet jo at mange av de som drev på med tømmerhogst også drev på med å flette med never mens de var oppe i skogen. Det var vanlig her i bygda. De flettet både ryggsekker og andre beholdere, sier hun.

– Det sies jo også det at brødbokser av flettet never holder brødet ferskt lenger, for neveret suger bådet til seg fuktighet, samtidig blir ikke brødene tørre heller, sier Anne-Gerd som ønsker å prøve neverfletting også. Hun har allerede begynt å sanke inn never til ulike fletteprosjekter.

– Mannen min hentet inn never i fjor vår som vi la i press. Så det er bare å hente ut fra naturen og bruke derfra. Eller gå i søppeldunken og hente noen kaffeposer, potetgullposer eller noe lignende. Du skal se avfallselskapet her kommer til å gå konkurs nå fordi vi skal flette med alt mulig, skratter hun.

Brukte kaffeposer

For på kurset i vinter var det hovedsaklig brukte kaffeposer som ble brukt til flettingen, og ikke never. Kursleder Karin Heitmann forteller mer enn gjerne hvordan man går frem for å lage vesker av kaffeposer. Det er en svært møysommelig prosess.

– Først må man vaske og tørke de tomme kaffeposene, og bare det kan ta en hel helg for det må gjøres skikkelig så ikke belegget inni posene ødelegger symakina. Så tar man fire og fire kaffeposer og syr på langs etter hverandre, før man deler de til remser på langs. Da bestemmer man hvor bredt flettemønster man vil ha, for eksempel to eller tre centimeter. Først når posene er klippet opp kan man begynne å flette, og da fletter man fra bunn og jobber seg oppover, forteller Karin engasjert. Hun sier at det som tar mest tid er alle forberedelsene. Først vasking og tørking av posene, og så sy de sammen, klippe, brette og sy enda mer.

Den erfarne syersken forteller at det tok en stund før hun selv knakk flettekoden.

– Jeg deltok først på et tretimers kurs, men det var alt for kort tid så jeg fikk ikke så mye med meg. Det gikk noen netter etter det hvor jeg prøvde meg fram hjemme, men når jeg først fikk det til så var det bare artig, og jeg har holdt noen kurs selv nå, forteller Heitmann.

Hun har ikke prøvd å flette med never selv, men forteller at man bruker samme prinsippet som med kaffeposene.

– Men da slipper man all vaskingen og syingen, så det er nok mye enklere å flette never enn kaffeposene, sier hun.

Tar opp oldefars kunster

– Jeg får masse skryt underveis om at jeg er så rask til å flette, gliser Kai Petter Johansen som koste seg på flettekurset. Han syns det var veldig interessant å lære denne fletteteknikken.

– Det sies jo at man kan jo bruke den samme teknikken på never. Oldefaren min flettet slike neverkurver som han solgte blant annet i Alta og på ulike markeder, forteller han Kai Petter som nå vil blåse liv i gamle familietradisjoner.

– Jeg vil i alle fall prøve og se hvordan det går. Skal begynne med kaffeposer først, og så får jeg prøve på never etterhvert. Må bare få sanket inn litt nå til våren når det er sesong for å hente inn never. Men først må jeg lære teknikken skikkelig, og da er dette kurset veldig bra, sie han.

Han syns det er viktig å bringe slik kunnskap videre.

– Det kan jo være en binæring for noen, eller brukes for å fremme den kvenske kulturen, sier han, men han tviler på at han kommer til å bli så hekta på flettinga at han kommer til å sette seg med flettesakene hjemme på kveldstid.

–Jeg sier nei nå, men så får vi se. Jeg vet jo ikke om jeg blir hekta, men det hadde ihvertfall vært artig å få lært dette, ler han.