Lærer seg kvensk sammen

.

Mamma Liss og datteren Ilja Gundersen syns det er fint å få muligheten til å lære seg kvensk sammen.

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

Da Liss så en annonse i lokalavisa om oppstart av kvenskkurs på Kvenstua i Alta, tok det ikke lang betenkningstid før både hun selv og datteren Ilja (13) meldte seg på.

– Ilja sa med en gang ja til å bli med, så da er det klart at vi måtte prioritere dette, sier mamma Liss da vi møtte mor og datter den tredje kurskvelden.

Sterk kvensk identitet
Mamma Liss kan fortelle at de meldte seg på grunn av sin sterke kvenske identitet.
– Jeg har veldig sterke røtter til Børselv, og jeg føler meg veldig hjemme i det kvenske. Da jeg vokste opp så hørte jeg språket mye. Mamma snakket bare kvensk med sine foreldre, men jeg fikk dessverre aldri lært det selv, forteller Liss, som er datter til språkforkjemper Dagny Olsen som blant var leder i Kvensk språkting.
– Jeg føler at jeg har mye ord og sånn inne, men jeg kan ikke føre noe samtale på kvensk. Men vi er jo mye ute i Børselv, og har noen naboer der som snakker kvensk seg i mellom, så forhåpentlig får vi brukt språket litt der. Kanskje allerede nå i høstferien, smiler hun.

Utfordrende i voksen alder
Liss Gundersen innrømmer at hun syns det har vært fint men utfordrende å skulle lære seg kvensk.
– Vi må jo bare ta dette steg for steg, og vi har prøvd å repetere litt hjemme mellom hver gang, men dessverre har ikke jeg og Ilja fått gjort det så mye som vi hadde tenkt, røper hun.
– Det er kjempe bra at det finnes slike kurs som starter med det helt grunnleggende som uttalelse og slikt, men det har jo vært utfordrende å lære seg språket i voksen alder. Jeg er veldig glad for at Alta kvenforening startet opp dette kurset, sier hun.

Vil hedre bestemor
Ilja kan fortelle at en av grunnene til at hun gjerne ville bli med på kvenskkurset er fordi bestemoren pleide å snakke kvensk til henne da hun levde. Hun tror også at det at bestemor Dagny har snakket kvensk til henne gjør det litt lettere for henne å lære seg språket i dag.
– Jeg lærte jo noen ord av henne, smiler hun.
Noe av det vanskeligste med å lære seg kvensk har vært uttalelsen syns hun, mens det letteste til nå på kurset har vært å si navna på dyrene, fordi de hadde bestemoren lært henne.
– Hvordan syns det har vært å være å kurs med bare voksne?
– Det har jo vært litt artig, men jeg skulle jo ønske at det var noen andre unge også her, sier hun.

Fikk ikke finsk på skolen
Ilja fikk ikke ta finsk eller kvensk på skolen. I stedet har åttendeklassingen fransk.
– Jeg skulle jo ønske at jeg kunne hatt kvensk på skolen, for da hadde jeg nok lært det mye bedre, sier Ilja.
Mamma Liss kan fortelle at datteren begynte med finsk i første klasse, men sluttet ganske fort med det fordi skolen hadde så store problemer med å finne lærere, og det var mye fravær på lærerne.

– Siden hun mistet grunnlaget på barneskolen, er det ikke aktuelt for henne å begynne med finsk igjen på ungdomsskolen. Det er nok for sent for henne å begynne med det nå siden hun har gått glipp av så mye, forklarer mamma Liss som også opplever at det har vært lite informasjon om finskundervisninga fra ungdomsskolen sin side. Og det syns hun er synd.

– Det er tydelig at skolene her har mest fokus på det samiske, sier hun.