Lærerikt fra nord: Ishavskvenen Henrik Jonas, del 2

Henrik Jonas sitter på romluka omgitt av noen av mannskapet på Svanen. Hertugen med sigar. (Foto: Norsk Polarinstitutt)

 

Her følger andre del av den fjerde artikkelen fra Kjell-G. Kjær. Tema er kvener som oppdaget nytt land og som arbeidet i vitenskapens tjeneste, og mannen er ishavsfareren og altaværingen Henrik Jonas.

 

Av Kjell-G. Kjær

 

Første isbjørn blir skutt

Dette var en kombinert jakt- og havforskningsekspedisjon. Hertugen planla å gå på jakt på Svalbard og Grønland. Han hadde invitert en liten stab fra havforskningen i Bergen med på toktet for å undersøke havbunnen mellom Svalbard og Grønland.

Jonas tilbragte mesteparten av tiden oppe i tønna for å speide etter vilt. En dag ropte Jonas at det var bjørn på isen. Men bjørnen stakk av. Jonas varmet opp litt spekk på en spade, og da dukket bamsen opp. Hertugen fikk skutt sin førte isbjørn, og var veldig stolt.

Her er del 1 av denne artikkelen

Da Hertugen og Jonas kom om bord, kom butleren iført «kjole og hvitt» ut på dekket med et brett med glass og en flaske champagne. Etter at glassene var fylt opp, stemte butleren i den franske nasjonalsangen. Hertugen, mannskapet og forskerne sluttet seg til koret.

Etterpå tok den franske maleren Mérite med seg sitt staffeli, palett og pensler gikk ut på isen og malte den døde bamsen.

«Prinsen er Sur og Grætten»

Styrmannen skrev i dagboka at hertugen var sur og gretten og så stadig vekk på sin klokke og at «han var lei av denne Loddingen, Hovingen og Traalingen».

Om bord i Belgica arbeidet de norske vitenskapsmennene med å ta prøver fra havbunnen, samle planktonprøver og måle havdybden.

Årsaken til hertugens irritasjon var at han ønsket å dra på jakt med Jonas framfor å se at bunntrålen ble tømt og at det ble tatt vannprøver.

Plutselig ropte Jonas oppe fra tønna: Isbjørn! Hertugen rettet kikkerten dit Jonas pekte. Mannskapet løp til for å hjelpe Koefoed med å få inn planktonhåven.

Det ble varmet opp spekk som ble lagt på en spade. Jonas og Hertugen ble rodd i land, men bamsen forsvant.

Den dukket opp tidlig neste morgen. Styrmannen skrev i dagboka: «Prinsen vekkedes og iførte sig sin hvide Jaktdrakt.»

Bjørnen ble skutt og livlegen fotograferte den døde bamsen sammen med Jonas, Hertugen og noen av mannskapet.

Tilbake på fartøyet, kom butleren Michotte ut på dekket og skjenket opp champagne. Det franske flagget ble heist og nasjonalsangen sunget.

Når Jonas, Hertugen eller livlegen oppdaget en isbjørn utenfor skuddhold, stoppet Jonas opp og plystret og laget noen merkelige lyder. Isbjørn stanset og gikk opp på to for å lytte. Samtidig ga Jonas tegn til Hertugen at han måtte rykke fram.

Hertugen skrev i sine memoarer at noen ganger fungerte dette, men andre ganger hadde det motsatt effekt.

Hertugen var nok en dyktig jeger, men ingen skarpskytter. Fotoene viser at bjørner ble skadeskutt, og noen ganger måtte Jonas finne bjørnen for å avlive den.

Til sammen skjøt hertugen 12 isbjørner og to bjørnungene ble fanget av styrmann Andreassen og Henrik Jonas. Bjørnungene ble plassert i bur på dekket til Belgica. En hjelpekokk fra byssa fikk i oppdrag å fore bjørnungene.

Prinsen henrykket

Hertugen øvd seg på å kaste håndharpun etter instruksjon fra Jonas. En dag oppdaget Jonas hvalross i vannet. En fangstbåt ble låret i all hast. Hertugen fikk satt harpun i dyrene. Men den satt for svakt slik at dyrene sleit seg løs. Dyrene ble allikevel skutt og sank på grunt vann. Jonas fikk ut ei bøye som markerte hvor hvalrossene sank. Dyrene ble dratt opp på isen. Styrmannen skrev da i dagboka: «Prinsen (Hertugen av Orleans) er aldeles henrykket av Glæde!

I tillegg til de to hvalrossene, levende og døde isbjørner, fikk hertugen også skutt noen seler.

Hertugen, livlegen, kunstmaler Mérite og Jonas var også på fuglejakt på Svalbard der fangsten ble mange grågås og ærfugl.

Oppdager Ile de France

Da Belgica nærmet seg kysten av Nordøst-Grønland, ble det oppdaget ei stor flat øy som ikke stod på kartet. Den lå langt mot nord på nesten 78 grader Nord. Hertugen kalte øya for «Den franske øy» eller «Ile de France». «Ile de France» var ganske stor. Den hadde en strandlinje på 72 km.

Etter at øya var utforsket, ble det foretatt en offisiell landstigning av eksilkongen. Da han steg i land, stemte butleren i den franske nasjonalsangen. Mannskapet, hertugens følge og forskerne fra Bergen stod oppstilt på en rekke og sang med. Etterpå ble det servert champagne og hertugen overrakte «Fader Heinrich» en sigar.

Nordspissen av øya ble oppkalt etter hertugen og fikk navnet etter Cape Phillip.

Det hører med til historien at øya heter Ile de France den dag i dag. Øya er dansk, selv om hertugen i sin tid annekterte øya for Frankrike.

Oppdager Belgica-banken

Nord for Ile de France, mellom 78 og 80 grader Nord oppdaget forskerne et stort undervannsplatå, formet som en halvmåne. Det fikk navnet Belgica-banken. Undervannsplatået er i dag merket på kartet som Belgica-banken.

På Nordøst-Grønland

Belgica seilte inn til kysten av Grønland på 78 grader Nord. Her ba hertugen om at Jonas skulle ro han i land og vente ved lettbåten. Hertugen fortalte selv at han ønsket å være alene. Han satte seg på en stein og lukket øynene. Hertugen tenkte på at han var nå så langt nord at ingen mennesker hadde vært der før han. Han åpnet øyene, og ser en mann komme gående mot han – nordfra! Det var ishavsskipper Ole Grødahl fra Tromsø. Han gikk seg en tur for å se om det var hvalross langs kysten. Grødahl var skipper på jaktgaleasen Søstrene. Grødahl ble invitert om bord i Belgica. Det er grunn til å tro at Grødahl og Jonas kjente hverandre eller visste av hverandre siden begge var ishavsskipper.

Mange land

En dag besluttet Hertugen at Belgica skulle sette kurs for Island. Hertugen med følge skulle se nærmere på vulkanen Hekla.

Jaktdagene med Hertugen var over, men Henrik Jonas sin eventyrlige reise var ikke slutt:

Mens Belgica tok inn kull på Island, benyttet Jonas anledningen til å rusle langs kaiene. Her kom han i snakk med fiskere fra Møre og Stavangerområde. De var kommet til Island for å drive sildefiske.

Hertugen kom om bord å ga beskjed om at Belgica skulle til Peterhead i Skottland, fordi han skulle ta toget til London i et hastemøte.

Jonas ruslet rundt i Peterhead. Her ble det bygget en ny molo, og han ble fortalt at arbeidet med moloen ble utført av straffanger. Han fikk også vite at Peterhead var Storbritannias fremste ishavsby.

Det kom telegram om at Belgica skulle til Lowestoft for å vente på Hertugen. Her ønsket mannskapet å rusle i land. Jonas tilbød seg å være vakt om bord, og i tillegg gikk han brannvakt om natta.

Fra Lowestoft gikk turen til Oostende i Belgia. Her gikk Hertugen i land for å ta dampskipet til Dover.

Belgica skulle på slipp i Dunkerque, men eksilkongen var nektet adgang til Frankrike. Hertugen ba Jonas om å bli med til Dunkerque. Han skulle blant annet vurdere om det var skade på Belgica og hvordan trevirke så ut. Det viste seg at to planker under vannlinja måtte byttes ut.

Etter et verksted opphold i Dunkerque gikk turen til Sandefjord hvor Belgica skulle i vinteropplag. Det ble gjort et opphold i Esbjerg i Danmark for å fylle vann. Her lå et dampskip som skulle til Bergen. Jonas ble med til Bergen for å ta hurtigruta til Hammerfest og videre skyss hjem til Rafsbotn. Før han gikk i land ba styrmann Andreasen om å få Jonas sin adresse: Henrik Jonas skrev: Skipper H. Jonas, Rafsbotten, Alten, Vest Finmarken.

Etterord

Henrik Jonas fortsatte som ishavsskipper i Hammerfest. Året etter mønstret han på skøyta Presto. Med den drev han Ishavet til han gikk i land for å drive gården hjemme i Rafsbotn. Henrik Jonas døde i 1926. Han ble 80 år.

Hertugen av Orleans skrev flere bøker om polarekspedisjoner. Han døde året etter at Jonas gikk bort. Louis Phillip Duc d’Orléans ble 57 år.

Hertugen solgte Belgica til Store Norske Spitsbergen Kullkompani i 1916. I mai 1940 ble Belgica lastet med ammunisjon i Harstad for å være et flytende ammunisjonsdepot for de allierte styrkene som kjempet ved Narvik. 19. mai bombet tyske fly Standard Oils oljedepot ved Harstad. Om bord i Belgica ble bunnventilene åpnet. Yachten til Hertugen av Orleans ligger på havets bunn utenfor Harstad med 82 tonn krigsammunisjon ombord.