Lærerikt og trivelig på møte i Moss

Silje Stenersen har mye erfaring fra organisasjonslivet, og tok på seg oppgaven med å sørge for at møtet kom vel i havn. En oppgave hun sier hun trives godt med. (Foto: Unni Elisabeth Huru)

 

Tema var kvensk språk og identitet da Norske kvener Ytre Oslofjord holdt åpent møte. I kjølvannet vanker det skryt fra sør til et institutt i nord.

 

Unni Elisabeth Huru

 

Lokalforeningen med base i Horten ønsker stadig å føre kvener sammen for å lære mer om egen bakgrunn. Det åpner for noe vel så viktig, nemlig snakke med andre kvener. Tema er ofte kvensk språk og identitet, slik det var da de nylig arrangerte åpent møte.

Silje Stenersen var den som hadde ansvaret for at det hele kom vel i havn. At folk skal ha et sted å møtes er viktig, og derfor som opptar henne.

– Det var jo det å kunne snakke med andre kvener som gjorde at jeg ble med i lokalforeningen. Jeg føler at det er viktig å bringe folk sammen. De bor spredt, og vet ikke om hverandre, sier Stenersen, hun er som vi forstår stolt tilhørende i Norske kvener Ytre Oslofjord.

Personlige historier

På programmet sto et foredrag med Anna-Kaisa Räisänen fra Kvensk institutt i Børselv, og personlige historier fortalt av M Seppola Simonsen, Jan Daleng og Hanne Øwre.

– Vi la også opp til at folk kunne snakke sammen før møtet startet, samt i pausen og når programmet var ferdig, sier Stenersen. Hun kom inn i det nye styret til lokalforeningen i februar i år, og omtaler temaet kvensk språk og identitet som høyaktuelt.

– Mange av dem som har vært på slike møter før er opptatt av nettopp dette, bekrefter hun.

Stemning og engasjement

– Gikk møtet som dere håpet?

– Absolutt. Det var mange som kom, god stemning hele veien. Folk var engasjerte mens de hørte foredraget og de personlige historiene.

– Og det er jo også sånn at når man har møtt de samme menneskene flere ganger, kan man på en måte fortsette samtalen, sier Stenersen. At utsendingen fra instituttet i nord tok seg tid til å prate med folk etter foredraget, settes også stor pris på.

– Det er noe med disse menneskemøtene. Mange har lest om Anna-Kaisa som en stor ressurs, men å få snakke med henne er noe helt annet. Da er det lettere å feste seg ved det man har hørt.

Tid for ros

At Kvensk institutt sender folk rundt omkring i landet, omtales av Stenersen som intet mindre enn fantastisk.

– Og sånn bør det være, for det er viktig. Men det er langt fra Børselv, så at de ansatte er villige til å reise så langt synes jeg er helt supert, sier Stenersen.

Hun dro selv mye bra lærdom fra arrangementet og fra Räisänens kunnskap, særlig når det kommer til det å se de lange linjene i språket. Hun fikk også oppklart ting hun selv har lurt på.

– Vi fikk blant annet se akkurat hvor kvenene hadde bodd i Finland og Sverige, og hvor mange de var.

Når det gjelder publikum, så sier Stenersen at overraskende mange av dem som deltok, selv snakker kvensk.

Høre og snakke

– Folk nikket mens de hørte på videoen som ble spilt under foredraget, og de snakket ivrig på kvensk i pausen. De likte også å høre på de personlige historiene Seppola Simonsen, Daleng og Øwre sine.

– Blir det en oppfølger av dette møtet?

– Ja, det jeg tenker jeg vi bare må gjøre. Det er så mange som gjerne skulle ha vært på møtet, og jeg tror de som var der kommer tilbake neste gang, avrunder Stenersen.