Lagde vakker trebåt, rodde den over fjorden og sa til folket: Værsågod og bruk

Også nord i landet er dette naturligvis en båt, men aller helst ei «spissa.» Spissa krydde det av før i tiden, de er sjøsterke, retningsstabile og lite utsatt for avdrift, kort sagt skapt for fiske, men i dag har de fleste råtnet vekk eller havnet på Sankthansbålet. Heldigvis produseres det nye, som denne vakre med grønn ripe for tiden liggende på Hestnes utenfor Børselv. (Foto: Arne Hauge) 

 

Verddebåt – vennskapsbåt: Mearrasiida i Billefjord har et gavmildt tilbud som du skal streve med å finne maken til.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Er det tre-stammers møte, så bør det også være trebåt:

I pent vær tirsdag denne uken ble en båt rodd tvers over en glitrende Porsangerfjord. Den fjorden ligger i Finnmark og er kjent også for sine mange øyer, holmer og skjær – det skal visstnok være så mange som 200 av dem til sammen – og strekningen som ble rodd var Billefjord på fjordens vestside til Børselv på østsiden.

Rene slalom mellom noen av fjordens nevnte øyer, og du kan neppe slutte å dra på årene før du har rodd noe sånt som 15 kilometer, skal man tro den opptellingen vi gjorde på kartet.

– Det var Karsten Persen fra Kolvik i Billefjord som rodde den over, sier daglig leder Ove Stødle i Mearrasiida. Et sjøsamisk senter i Billefjord og en stiftelse som arbeider med lokal og tradisjonell kunnskap, herunder bygging av små tradisjonelle båter. De holder for øvrig til i et bygg kalt Billefjordsenteret.

Båten, den har ro-plass for to personer. Da går det unna hvis man er i takt. Nå ligger den på Hestnes i påvente av nye nysgjerrige roere. Båten tilbys nemlig lokalbefolkning i Børselv og omegn, til en symbolsk leiepris av kroner 100 per tur. Systemet er tillitsbasert, der pengene ganske enkelt vippses over fjorden.

Her ser du mer praktisk informasjon

Hvor lenge turen på fjorden varer, er også uvisst.

– Er spissa der så er den ledig, sier Stødle.

– Og systemet basert på tillit har fungert?

– Ja, det har aldri vært et problem, sier han, og opplyser at i år var tredje året den ble rodd over fjorden og tilbudt bygdefolket. Sommergjester på besøk, hyttefolk som lengter etter en tur på sjøen. Det er jo ikke alle som har båt, minner han om.

– Og hvis noen fra Børselv vil ro den tilbake til Billefjord til høsten, så er de hjertelig velkommen til å gjøre det. Det hadde vært artig det, oppfordrer han, og forteller at de har flere slike verdde vennskapsbåter liggende parat, på småsteder som Kolvik og Sandvik, begge på vestsiden av fjorden. For det meste to-og-en-halvroms spisser, den i Børselv er noe mindre med sine to rom. At også et sted som Pyssyjoki på motsatt fjordside er verdde-inkludert, er mer naturlig enn man først kan tro:

– Det har vært mange kjærlighetshistorier over fjorden. Før i tiden hendte det ofte at man møttes på en holme fra Billefjord og Børselv. Det har vært mye utveksling sjøveien her oppe, sier Stødle, som selv har vært lærling i båtbyggerprosjekt ved den håndverks-siidaen han i dag er leder for.

– Men likevel, hvordan har det seg at dere kan strø om dere med fine spisser?

– Vi har fått offentlige midler til å bygge dem, da må de komme offentligheten til gode, sier han, og opplyser at de får midler fra Sametinget, Forbundet kysten og Sparebankstifelsen DNB.

Idet vi ønsker å få det bekreftert at ideen tydeligvis er å bidra til å holde oppe norsk og sjøsamisk tradisjonell båtkultur, er Stødle rask med å tilføye også kvensk båtkultur.

– Blant annet samarbeider vi med Kvensk institutt. Vi tar dem med på ting som gavner oss begge på tvers av fjorden. De er nokså like egentlig, de to kulturene våre, sier han.

– Den to-roms spissa i Børselv, den kan man føle seg trygg i?

– Helt klart. Det er gode sjøbåter. Spiss i begge ender og lett å ro. Særlig hvis man er to stykker, det er også det tryggeste når man er på sjøen, sier han.

Vi tar med at Mearrasiida kan lage båter til privatfolk som vi ha dem i eget eie. Billige er de ikke, slike håndlagede tradisjonelle trebåter, men så får du også en venn for livet hvis du steller pent med den.