Kvensk standhaftighet blir tema i billedspillet som skal bli fast del av utstillingen på det nye Haltibygget.
– Det er egentlig ikke mer en tiden og veien for å få ferdig dette prosjektet, konstaterer Eva Charlotte Nilsen. Sammen med filmskaper Sirkka Seljevold jobber hun på nå på spreng med en filmhistorie som skal være en del av den faste utstillingen på det nye Haltibygget i Nord-Troms.
Filmer sisu
Damene har filmet en del under årets Paaskiviikko, og Seljevold har samlet opp en del råmateriale tidligere som kanskje skal brukes til filmen. De jobber nå med å lage en slags historie som utstillingen skal bygges på. Kvenkultursenteret ønsker å ha sisu som tema i filmen. Det skal handle om standhaftighet, ståpåvilje og det å ikke gi opp.
– Dette med sisu er noe som har vært ganske skjult utover det kvenske samfunnet. Konsekvensene av fornorskingsprosessen har vært så hard, at det har vært vanskelig å kunne få et blikk på det positive og standhaftige ved kvensk kultur. Hva er det kvenene har bidratt med av positive ting til nordnorske og norske samfunn? Og hvordan skal man få dette frem på film? Hver og en av oss må reorientere oss litt i hodet nå, sier Seljevold.
Tar tilbake språket
En historie filmskaperen tidligere har brukt i forhold til det med kvensk pågangsmot, er om de to Huru-jentene fra Øst-Finnmark som har brukt geriljabroderi for å ta tilbake det kvenske språket i sitt eget identitetsuttrykk. De har brodert hustavler og klær med blant annet kvenske utsagn fra sine besteforeldre.
– Jeg synes dette er en artig og moderne måte å vise den kvenske identiteten. Selv om de ikke kan språket, så har de tatt minner fra barndommen og viser sin identitet på en veldig moderne måte, sier Seljevold som også trekker frem Lisa Vangen fra Manndalen som har trykket opp gamle kvenske ordtak og uttrykk på blant annet t-skjorter.
– Dette er gode eksempler for standhaftighet, og viser at språket kan brukes på andre måter selv om det er i ferd med å forsvinne. Lisa sier at hun gjør det for å ta tilbake de morsomme og mye brukte uttrykkene. Det viser at selv om man ikke kan snakke språket, så har man likevel noe av det i seg. Det er interessant at en kan finne nye måter å bruke det på, mener Seljevold.
Trackbacks/Pingbacks