Mari Aftret Mortvedt i P3 Dokumentar vil forsøke å ta pulsen på hva det vil si å være en ung kven i dag. KUVA LIISA KOIVULEHTO
Hvis man finner ut at man er en kven, hva gjør man da? Dette er blant spørsmålene NRK P3 ønsker å få svar på i en radiodokumentar om kvensk identitet.
I følge Mari Aftret Mortvedt i P3 Dokumentar så var det litt tilfeldig at de fant ut at de ville lage en dokumentar om kvener og kvensk identitet.
– Vi kom over en norsk minoritet som veldig få kjenner til, og så googlet vi på det og fant ut at det ser ut til at det kvenske ungdomsmiljøet er i vekst. Vi har snakket med noen av de som reiser rundt på videregående skoler og snakker om kvener og kvensk kultur. Det ser ut til at det er en nyoppdagelse av det kvenske identiteten, og det ble vi nysgjerrige på, forteller hun.
Reiser nordover
Til vanlig jobber redaksjonen i Oslo, og planen er nå at de skal reise opp til Nord-Troms og Finnmark for å intervjue unge kvener i løpet av juni.
– Vi kommer oppover i slutten av juni, og blir omtrent en uke. Vi håper på å få gjort alle opptakene da, siden det er lang reisevei fra Oslo og opp til Nord-Norge, sier hun.
I løpet av sommeren skal materialet redigeres. Dokumentaren sendes til høsten.
– Dette skal bli en radiodokumentar på omtrent en halvtime. Den publiseres også på nett, og til nett lager vi også artikler og små videosnutter, så jeg reiser nordover sammen med en fotograf, forteller hun.
Søker unge kvener
Nå jakter journalisten på unge kvener med spennende historier.
– Vi vil forsøke å ta litt pulsen på hva det vil si å være en ung kven. Og kanskje en eldre kven. Vi ønsker rett og slett å finne ut hva en kven er. Hvis man finner ut at man er en kven, hva gjør man da? Vi håper på å få noen svar på dette, sier hun.
Historie i historien
Redaksjonen er fortsatt litt på leting etter en slags historie i historien.
–Jeg har snakket med flere kvener som for eksempel har fortalt at familiene deres ikke visste at de var kvener før besteforeldrene ble senile og begynte å snakke kvensk. Jeg er veldig nysgjerrig på dette. Det kan se ut til at det har vært en slags skam som har gjort at det kvenske har vært skjult. En undertrykt kultur. Vi er litt nysgjerrige på hvorfor det er blitt slik. Og så tror jeg at mange i vår generasjon ikke vet noe særlig om dette. De har rett og slett ikke noe kunnskap om kvener, noe som er synd i og med at dette er en norsk minoritet som har eksistert i Norge i flere hundre år. Så da er kanskje dette en fin mulighet til kanskje å løfte dette litt, sier Mari Aftret Mortvedt.
Hun har blant annet vært i kontakt med engasjerte unge kvener som Pål Vegard Eriksen ved Halti Kvenkultursenter og Noora Ollila i Kveeninuoret.
– Noora sa «Æ har ingen unge å snakke kvænsk med!» Hun virket litt frustrert over det, sier journalisten tankefullt.
Trackbacks/Pingbacks