Lanes: – Dette er boken jeg selv skulle ønske at jeg hadde

Forfatter og NRK-journalist Laila Lanes. (Kuva: Pål Vegard Eriksen) 

 

Forfatter og mangeårig NRK-journalist Laila Lanes er aktuell med ny bok. I boka «To prosent norsk», som er like om hjørnet, reflekterer hun rundt etnisitet, identitet og fornorskningens konsekvenser i nord.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Boken er i trykken og kommer ut om en ukes tid. Det er en faktabok som er ispedd mine personlige betraktninger, sier Laila Lanes.

Lanes er bosatt i Tromssa/Tromsø men er opprinnelig fra Vuosvankka/Furuflaten i Lyngen kommune. Hun har de siste 35 årene arbeidet for NRK, og har de senere årene hatt et særlig ansvar for statskanalens kvenske nyhetsformidling, NRK kvääni, som ble lansert i desember 2017. Denne høsten har hun imidlertid trappet ned til halv stilling:

– Jeg ønsker å gjøre andre ting, som man ellers aldri får tid til.

Hennes bakgrunn fra Lyngen har naturligvis preget bokens innhold:

– Det har vært en prosess der jeg har måtte sette meg inn i min egen historie og bakgrunn, men også familiens og bygdas historie. Det startet med at jeg oppdaget mine kvenske aner. Det samiske i bygda kjente vi til, samtidig som den samiske bevisstheten har vært økende helt fra 1970-årene. Men det var stilt rundt det kvenske.

Lanes er for øvrig også styreleder i Slekt og Data Nord, som er et distriktslag under Slekt og Data. Distriktslaget består av syv lokallag som blant annet arrangerer en rekke kurs, foredrag og uformelle møteplasser der en kan få hjelp til å finne sine røtter.

Mental prosess

Arbeidet med boken har pågått over flere år og har på flere måter vært tidskrevende:

– Jeg har på den ene siden hatt full jobb ved siden av, og på den andre siden har jeg trengt tid til å få min egen identitet på plass. Det har også vært en mental prosess oppi det hele, sier hun.

– Dette er på en måte min reise inn i den kvenske historien og min kvenske identitet, som jeg ikke visste noe om for ti til femten år siden, men som jeg sakte men sikkert oppdaget etter at jeg begynte med slektsforskning, sier forfatteren.

– Jeg fant mange aner til Tornedalen og har blant annet viet et eget kapittel til Tornedalen, og håper boken kan være interessant også for dagens tornedalinger. I dag vet jeg noe helt annet om meg selv og min bakgrunn, og egentlig hele Lyngenfjordens bakgrunn.

Kvenske aner

– Min farmor var datter til Henrik Aho som kom til Storfjord fra Oulu. Og min farfar snakket «finsk», som de kalte det på Furuflaten. Ryktet sa at han hadde lært det i Finland. Men de hadde nok snakket finsk, eller kvensk, på kjøkkenet der i huset. Gjennom mitt arbeid har jeg funnet at de to eldste av farfars sønner, som var født før 1920, står oppført som kvener i folketellinga for 1920, sier forfatteren.

Hun har også tatt en dna-test, for å kvalitetssikre resultatene fra slektsforskningen, som hadde vist et stort omfang av kvener:

– Testen viste at jeg har 95 prosent finske aner og kun to prosent norsk (herav boktittelen «To prosent norsk», journ. anm.) Jeg leter fortsatt etter de to norske prosentene, sier hun.

Også andre «kvenske tegn», som hun sier, er viet plass i boken:

– Jeg har for eksempel sett på dialektord, som blant annet min mor brukte. Det viser seg at mange ord som jeg tidligere trodde var samisk, kommer fra det kvenske språket.

– Dette er boken jeg selv skulle ønske at jeg hadde da jeg begynte denne prosessen, sier Lanes.

Hele Lyngenfjorden

I tillegg til egen slekt har Lanes i boken tatt for seg den kvenske historien i hjembygda Furuflaten, i Lyngenfjorden med kommunene Lyngen, Storfjord og Kåfjord, samt på Nordkalotten for øvrig.

Den 9. september holdt Laila Lanes foredraget «Kvenene rundt Lyngenfjorden på 17- og 1800-tallet» i Kåfjord. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Hun mener å ha funnet et sterkt skille ved Lyngenfjorden:

– Jeg så plutselig at Norgeshistorien øst for Lyngen er en annen enn den norrøne historien som gikk opp til Malangen/Balsfjord, her i øst var historien basert på forbindelsen til folkene som kom øst, fra Finland og Nord-Sverige og til dels Russland, sier hun.

Lanes sier hun hadde et behov for å se den kvenske historien rundt Lyngenfjorden i en helhet, og at det har vært utrolig mange flere kvener enn det man får inntrykk av i dag.

Les også: Flere kvener enn vi har trodd

– Jeg er forfær over omfanget. Det er et stort paradoks for meg at vi har denne historien og at ingen har snakket om det. Og man spør seg jo hvorfor, sier Lanes.

«Jeg føler jeg skylder våre forfedre å fortelle min samtid om hvem de var, hva de kom fra og hva de var utsatt for. At det ikke var noen rettferdighet i måten norske myndigheter behandlet dem på. Det var ingen grunn til mistenkeliggjøring av et helt folk, og i dag kan det, i etterpåklokskapens lys, heller ikke forsvares at norske myndigheter tok fra folk språket deres. Det har vært en viktig begrunnelse for å skrive denne boka.» (Utdrag fra boken To prosent norsk)

Møtt på kvister

Arbeidet med boken har pågått over flere år og i en tid som av mange omtales som «den kvenske våren», der stadig flere har oppdaget kvenske aner.

– Den oppvåkningen vi ser innen det kvenske er veldig artig, og jeg har fått se det på nært hold gjennom min jobb i NRK Kvääni. Det er en spennende jobb, og har naturligvis gitt meg mange kilder til boka, men også ideer og push til å skrive, sier hun.

På spørsmål om hun har møtt noen kvister underveis i prosessen, svarer Lanes slik:

– Jeg har møtt kvister hele veien. Det går for eksempel på hvor mye man kan utlevere, det å hensynta det personlige og det private. I tillegg er dette en omfattende historie som skal gjengis på noen kapitler, og samtidig skal det ikke være for overfladisk.

– Det har vært en lang, men utrolig spennende vei.

– Håper mange tar turen til Djupvik

Stolt forlegger

Boken, som gis ut gjennom Orkana forlag, er forventet levert fra trykkeriet rundt månedsskiftet til desember. Forlaget, som har gitt ut en rekke kvenskrelaterte bøker de senere år, deriblant Samuli Paulaharjus «Kvenene ved Ishavet», sier de er stolte av å være utgiver.

– Vi er veldig glad for å være utgiver av kvenskrelaterte titler. Det sier forlegger Elisabeth Johansen i Orkana forlag.

– Lanes sin bok er en interessant reise gjennom forfedrenes historie, der hun parallelt med å finne sin kvenske bakgrunn tar leseren med på en vandring i kvensk historie i nord,  som gir en ekstra dimensjon til fortellingen.

– Vi har nå en liten samling av kvenskrelatert litteratur, og vi tar gjerne i mot flere ideer og manuskripter, sier forleggeren.

Helhetlig

En av de som har lest gjennom manus, er Trygg Jakola, som for øvrig er styremedlem i et annet forlag, nemlig Ruija Forlag. Hans oppdrag var å se etter faktafeil og hvorvidt noe kunne styrkes. Ruijan Kaiku utfordret han like godt til å trille terningen, og den utfordringen tok han:

– Jeg synes dette er en bra og flott bok, og fant lite å sette fingeren på. Lanes bruker sin egen oppvåkning til å fortelle generelt om kvener og deres historie, samtidig som det er en personlig fortelling. Jeg mener boken vil bidra til å øke kunnskapen om kvenene.

Jakola mener at selv om boken tar for seg Lyngenfjorden, så er den relevant også for andre.

– Absolutt. Lanes har brukt et veldig bredt kildemateriale, historiske og politiske dokumenter som er helt generelle, og hennes oppvåkning vil også være gjenkjennelig for andre, uansett hvor de måtte bo, sier han.

– Jeg mener boken vil være interessant for alle som er opptatt av slekter og av kveners historie. Boken er helhetlig og vil tette noen hull. Lanes har gjort en bra jobb, sier Jakola.

– Og terningkast?

– I hvert fall en femmer, svarer han momentant.

Nysgjerrighet og gjenkjennbarthet

Forfatteren sier at selv om boken er for og om kvenene, så er ikke de den eneste målgruppa:

– Den er egentlig rettet mot befolkningen i Nord-Troms og Finnmark som ikke kjenner sin kvenske bakgrunn, og den norske befolkingen som ikke kjenner forholdene her nord.

Lanes har viet et helt kapittel i boken til Tornedalen. Her er et bilde fra boken, tatt i vakre Vasikkavuoma i Pajala, og kjent som nordens største slåttemyr. (Kuva: Laila Lanes)

– Da jeg begynte trodde jeg at det skulle være vanskelig å finne litteratur, men det viser seg at det finnes en del. Man har bare ikke lest det. Jeg håper og tror boken kan dekke noen hull, og håper den personlige inngangen vil skape nysgjerrighet og gjenkjennbarhet; «Ja, akkurat slik hadde vi det også», sier hun.

– Jeg har snakket med mange i prosessen som sier nettopp det, sier Lanes.