LassinPetterin talo får midler til reparasjon

LassinPetterin talo Annijovessa. (Kuva: Jens Ø. Pedersen)

Det kvenske kulturminnet i Annijoki får 40 000 kroner fra Kulturminnefondet. – Tilskuddsrammen burde vært høyere, sier eieren.

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

– Prosjektet vil sikre at bygningen bevares og kan gi framtidig kulturell verdiskaping gjennom sin bruk, uttaler Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet.

Fondet har nylig tildelt kroner 40 000 til reparasjon av LassinPetterin talo, et kvensk kulturminne i Annijoki/Vestre Jakobselv, der behovet for nytt tak og ny pipe har meldt seg på byggets eldre dager.

Det er Kulturminnefondet som melder dette i ei pressemelding.

Frykter tap

Eieren av kulturminnet, Jens Øivind Pedersen, er på ingen måte utakknemlig for midlene. Samtidig er han klar på at tilskuddet til å redde kvenske kulturminner burde dekket en høyere prosentandel av de totale kostnadene.

2023: Slik ser LassinPetterin talo ut i dag. Taket og pipa har sett sine bedre dager. (Kuva: Jens Ø. Pedersen)

– Prosjektet har en totalramme på 135 000 kroner, men Kulturminnefondet gir maks 30 prosent av det totale budsjettet. Resten må man skaffe til veie selv, sier han.

Les også: Tid for å søke tilskudd til freda kvenske kulturminner

Og man kommer ikke så langt med 30 prosent.

– Dersom pipa skal gjøres forskriftsmessig i dag, så er de pengene brukt opp og vel så det, sier Pedersen.

Han mener tilskuddsrammen burde vært høyere.

– Spesielt når det gjelder kvenske kulturminner. Det er mye som går tapt fordi man får tildelt så lite. Folk flest må jo først og fremst ta vare på de husene de selv bor i, sier han.

Hus, fjøs og skolestue

LassinPetterin talo, som Pedersen er vokst opp i, er laftet av russerplank og er bygget av hans oldefar i 1853. Huset overlevde andre verdenskrig med tilhørende «brente jords taktikk», og er ifølge Kulturminnefondet blant de eldste husene på stedet.

1935: Kristine Pedersen (t.v) ble født i huset og var her på besøk i voksen alder. Hun var søster til Petra Pedersen, fotografens mor, som også var født og oppvokst i huset. På bildet er også fotografens barn, Alf Indrevær og Else-Liv Indrevær. (Kuva: Kate Indrevær)

Fram til 1870 var huset, i tillegg til å være bolig, i bruk som skolestue. Det samme var den i en periode under krigen. Opprinnelig var huset et typisk kvensk Varangerhus der bolig og fjøs var sammenbygd.

På 1920-tallet ble huset forlenget, mens fjøsdelen ble revet etter krigen. Bygget var i bruk til boligformål fram til år 2000.

Les også: – Overhodet ikke redd for å velge kvensk firmanavn

I dag benyttes det til korttidsutleie og møtested for lokale foreninger og familien. Det skal fortsette slik, ifølge kulturminnefondet, og det er også lagt inn muligheter for å benytte bygningen som kårhus i framtiden.

Oppstart til våren

– Det er en lokal bedrift som skal ta reparasjonsoppdraget, men arbeidet starter ikke opp før til våren, sier Pedersen.

1899: Det eldste bildet av bygget som dagens eier kjenner til. Det ble i sin tid tatt av Ellisif Wessel.