På dette skiltet på friluftsområdet Laattari står naturperlen navngitt som Lathari. KUVAT HEIDI NILIMA MONSEN

På dette skiltet på friluftsområdet Laattari står naturperlen navngitt som Lathari.
KUVAT HEIDI NILIMA MONSEN

Irene Andreassen.

Irene Andreassen.

.

Sammen med ekspert på kvenske stedsnavn, Irene Andreassen, vil Ruijan Kaiku presentere ulike kvenske stedsnavn framover. Først ut er Altas naturperle Lathari. Eller burde det egentlig hete Laattari?

Irene Andreassen

Om lag 10 km fra Alta sentrum mot nord, ved Altafjorden, er det et kommunalt friluftsområde. Her er det både badestrand, ball- og grillplasser, og dessuten et yrende fugleliv. Stedet omtales som «en naturperle». Det står et henvisningsskilt dit ved E6 med skrivemåten Lathari. Denne skrivemåten ser ut til å være innarbeidet i norsk, men «alle» kan se at det ikke er et norsk stedsnavn. Hva slags navn er det da?

På begynnelsen av 1980-tallet blei det samla mange hundre kvenske stedsnavn i Alta gjennom intervju av språkkyndige informanter. Dette navnematerialet, og navnemateriale fra mange andre kommuner, finnes på internett under adressen www.kvenskestedsnavn.no.

Etter regelen i stedsnavnloven (lov om stadnamn) skal skrivemåten av kvenske stedsnavn følge kvenske skriveregler, som i all hovedsak er sammenfallende med skrivereglene i finsk. Men skrivemåten av stedsnavn i Norge, uansett språk, skal også ta utgangspunkt i den lokale uttalen.  Etter disse reglene skal derfor navnet på friluftsområdet skrives Laattari. Det er også andre kvenske stedsnavn i området som har utgangspunkt i dette navnet, nemlig Laattarinniemi, et nes (niemi ‘nes’) som stikker ut i fjorden og Laattarinkuolpano (kuolpano ‘mo, slette’). Skrivemåten av sistnevnte er vedtatt etter loven, og det er også det norske parallellnavnet  Latarimoen, skrevet uten den «stumme» bokstaven h. I Sentralt stedsnavnregister ligger det forslag om samiske parallellnavn, nemlig Láhttarnjárga (neset) og Láhttarguolbban (moen). De samiske navneforslaga er ennå ikke blitt formelt behandla.

I 18-binds verket Norske Gaardnavne av O. Rygh, nærmere bestemt bind 18 fra Finmarkens Amt (1924), har språkmannen Just Qvigstad gitt forklaringer til samiske og kvenske navn. Dette står på s. 41 om Laattari: «Latermo … Har navn efter en Kvæn, Johannes Later (fn. Laattari), som fikk boplads der.» Også informantene i Alta som blei intervjuet på 1980-tallet, fortalte at navnet var etter en finsk fisker som bodde på neset.

Laattari er altså opprinnelig et slektsnavn og et eiendomsnavn som siden er blitt et stedsnavn. Men det er ingen i dag som har dette slektsnavnet. Om en søker på navnet på internett, så er det lite å finne der, men en viss Pekka Laattari dukker likevel opp. Dette navnet er i ei bok om Amerika-finnene i Michigan fra 1923 (Michigan Amerikan Suomalaisten Historia av Salomon Ilmonen). Det interessante er at etter navnet står «Finnmark, Norway» som opprinnelsessted til Pekka Laattari.

Søk i databasen over slektsnavn i Finlands folkeregister (Suomen väestörekisteri) hjelper ikke; det er ingen her som heter Laattari. En får en mistanke om at slektsnavnet kan være konstruert, eller oppstått på norsk side av grensa. Også navnegranskere i Centralen för de inhemska språken/Kotimaisten kielten keskus i Helsingfors støtter denne tanken. Derfra har jeg fått kopi av noen navnesedler med samiske stedsnavn i Måsøy og Loppa kommuner. Innsamler var Thor Frette, språkforsker og navneinnsamler. Fra Måsøy har vi grendenavnet Láhttár, norsk parallellnavn er Latter, og fra Loppa har vi fjellnavnet Láhttárvárri. Frette har notert at han ikke kjenner til betydninga av Láhttár.

Det er nærliggende å tru at det kan være en forbindelse mellom det samiske Láhttár og det kvenske Laattari. I dette bildet er det også interessant at de nordsamiske betegnelser for en finne/finlender er láđelaš og láttán, og på finsk og kvensk lantalainen ‘ikke-same, kven, finlender’.

Den skrivemåten som er i bruk i dag, Lathari, er uheldig og gal, ettersom den veken ivaretar norsk eller kvensk skrivemåte. I stedsnavnlovens forskrift om bruk av ettspråklige navn, står det at når et navneobjekt bare har et samisk, et kvensk eller et norsk navn, så skal dette navnet brukes uten oversetting eller tilpassinger. Det opprinnelige navnet på det populære friluftsområdet i Alta er et kvensk navn. På tilvisningsskiltet til badestranda ved E6 bør det derfor stå Laattari.