Lennart Jenssen vil at Norge skal verne bedre om det kvenske språket. Nærmere bestemt gjennom del III av minoritetsspråkpakten. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Den unge kvænangsværingen håper et gjennomslag hos Unge Høyre Troms kan føre til nasjonal politikk på sikt.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Jeg har skrevet en resolusjon som handler om å ta kvensk språk opp til del III i minoritetsspråkpakten.
Det sier politikerspiren Lennart Jenssen fra Kvænangen, som i disse dager forbereder seg til Unge Høyre Troms sin nært forestående generalforsamling.
– Det er fordi jeg mener at kvensk språk bør være likestilt med de samiske språkene i Norge, sier 16-åringen, som for øvrig også har meldt seg til disposisjon som ny nestleder i fylkeslaget.
Da Jenssen i februar i fjor ble valgt til leder av Nord-Troms Unge Høyre, sa han til Ruijan Kaiku at de på sikt ville løfte saker opp til fylkeslaget.
Les også: Skal lede Nord-Troms Unge Høyre
– Siden kan vi ta det videre til Unge Høyre på landsbasis. På den måten kan saker og forslag fra oss faktisk ende opp med å påvirke Høyres politikk nasjonalt, sa Jenssen den gangen.
Han var ikke avvisende til at de ville kunne engasjere seg for kvenske saker også.
Nå kommer altså begge deler: Kvensk sak til fylkeslaget.
Falt utenfor
Når et land ratifiserer minoritetsspråkpakten, eller Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk som det heter, skal del II av pakten gjelde for alle språk som er definert som regions- eller minoritetsspråk i landet.
I tillegg kan staten velge å forplikte seg til bestemmelser under del III. Bestemmelsene i denne delen er noe mer omfattende, og har mer detaljerte regler for blant annet utdanning, rettsvesen, offentlig forvaltning, media og kultur.
I Norge er nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk språk omfattet av del III. De to sistenevnte og minste samiske språkene ble løftet til denne delen så sent som i 2021, men kvensk fikk ikke følge med og er fortsatt bare omfattet av del II.
Gjennomgang av kravene i minoritetsspråkpakten
Hentet fra regjeringen.no:
Norske myndigheter sendte i 2021 en erklæring til Europarådet om at Norge ville ta på seg flere forpliktelser etter minoritetsspråkpakten del III for lulesamisk og sørsamisk.
Avgjørelsen bygget på en gjennomgang daværende Kommunal- og moderniseringsdepartementet foretok i samarbeid med berørte departementer, og etter innspill fra blant annet kvenske og samiske organisasjoner.
Gjennomgangen viste at nasjonalt regelverk, praksis og tiltak oppfylte et tilstrekkelig antall bestemmelser i minoritetsspråkpakten del III for lulesamisk og sørsamisk, men ikke for kvensk.
Kommunal- og distriktsdepartementet har gjennomgått detaljene i rapporten på nytt, slik at rapporten er egnet som et kunnskapsgrunnlag for videre arbeid.
Gjennomgang av kravene i Den europeiske pakt om regions- eller minor(190722).pdf
Mer i skolen
Jenssen sier dette er en viktig sak for ham.
– Jeg er kven selv og har tatt kvensk på skolen siden femte trinn. Man har jo merket at det er et stort fokus på samisk, Samefolkets dag og samisk språkuke i skolen, og det er mye om det samiske i pensum. Og jeg skulle ønske at det var mer om det kvenske, som jeg føler faller litt vekk, sier 16-åringen.
– Det har blitt mer i løpet av min tid som elev, men da jeg gikk på mellomtrinnet la jeg merke til at nesten ingen visste hva kvensk var.
– Målet mitt med dette er at det skal bli mer snakk om kvensk.
16-åringen sier at han håper at et løft til del III skal gi flere tiltak, slik at det blir en større del av pensum og at man får flere opplegg rundt dette i skolen.
Frykter ikke kravene
– På del III har man også rett til tolk i rettsak, hos lege og andre offentlige tjenester. Man kan spørre seg om det er nødvendig, og om det finnes folk som trenger det. De fleste som kan kvensk i dag, kan nok også norsk, tror Jenssen, før han legger til:
– Men jeg vet om folk som likevel ville kunne forklart seg bedre på kvensk enn på noen andre språk.
I resolusjonsforslaget skriver han at dette først og fremst handler om identitet og følelser, men også praktiske hensyn, for de kvensktalende som vil føle at de uttrykker seg bedre på sitt eget språk.
– Du nevnte at det kanskje gjelder noen få. Det betyr kanskje også at disse kravene ikke er så fryktelig «farlige»?
– Når det er såpass få, og så lite behov, så bør det egentlig bare gjøre situasjonen enklere. Det er ikke mange som vil kreve tolk i retten, da bør det jo være enklere å tilby det, enn om det hadde vært flere tusen som etterspurte det, sier den unge politikeren.
– Som nevnt er et viktig poeng med resolusjonen, som en helhet, å likestille kvensk med samisk, påpeker Jenssen.
Lennart Jenssen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Kan bli nasjonal politikk
– Hvordan kan et positivt vedtak hos Unge Høyre Troms bli nasjonal politikk i praksis?
– Det som er veien etter et eventuelt vedtak i generalforsamlingen, er å ta det videre til Unge Høyres landsmøte, deretter til Høyres landsmøte, og skulle det bli vedtatt der kan det bli poltikk på Stortinget når Høyre kommer i regjering i 2025, sier Jenssen, med et glimt i øyet.
Et annet ungdomsparti i Norge, Senterungdommen, har i sitt program for inneværende periode sagt at man vil arbeidene for å opprette et forvaltningsområde for kvensk språk og kultur.
Og nylig slapp moderpartiet, Senterpartiet, sitt første utkast til partiprogram for kommende periode. Der heter det at de vil «igangsette en utredning om urfolksstatus for kvenene i Norge, på lik linje med tornedalinger, kväner og lantalaiset i Sverige.»
I programkomiteen der sitter blant andre lederen i Senterungdommen, og kven, Andrine Hanssen-Seppola.
På spørsmål om Jenssen mener hans resolusjon og tendenesene fra Senterungdommen og Senterpartiet går litt hånd i hånd, svarer han slik:
– Jeg har ikke lest utkastet, men jeg synes jo det høres ut som det kan gå litt hånd i hånd. Dersom min resolusjon blir vedtatt i Unge Høyre håper jeg at det kan bli politisk enighet og at vi kan se på om man kan jobbe sammen for noe av dette, sier han.
– Dere er noen politisk engasjerte ungdommer som tar tak i disse – i kvensk sammenheng – relativt store spørsmålene. Tror du moderpartiene er modne for disse sakene, også sett i lys av rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen?
– Jeg håper det. Det er vanskelig å si, men det er mer snakk og blest rundt det, og de som har lest rapporten og hørt om den; jeg håper de har skjønt noe og sett behovet for at disse tingene kan bli politikk, sier Jenssen.
Les også:
