– Lennart liker alt som er kvensk

Lennart sammen med foreldrene Siv og Ronald Jenssen. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

Hos familien Jenssen i Burfjord har sønnen på 11 satt fart i den kvenske interessen.

 

Maureen Bjerkan Olsen

 

Det vil si; interessen for det kvenske har vært der hele tiden, hos familien Jenssen i Burfjorddalen i Kvænangen i Nord-Troms, men på grunn av sønnens økende interesse, har også mor og far blitt nødt til å «skjerpe sansene» i forhold til både språket og kulturen. De ønsker å henge med i svingene når sønnen kommer til dem med nye spørsmål.

Til daglig går Lennart i syvende på Kvænangen barne- og ungdomsskole i Burfjord. Et av fagene han tar, er kvensk.

– Jeg begynte med det i sjette, så dette er det andre året jeg lærer kvensk. Men dessverre er det bare meg i klassen som tar kvensk nå, sier Lennart, som forteller at det var et langt kjøretøy på fire hjul som vekket interessen. Eller rettere sagt innholdet i det lange kjøretøyet.

Ka du vil?

– Det var bokbussen. Den var på skolen, og da fikk vi en liten brosjyre hvor det sto flere kvenske ord. Da fant jeg ut at jeg ville lære mer, og sånn fikk jeg interessen, sier Lennart, som har kvensk bakgrunn både på mors- og farssiden.

– Aller mest fra mamma sin side. For eksempel kunne oldefaren min kvensk, men han hadde ingen å prate kvensk med. Derfor brukte han å stoppe finske busser og prate med bussjåførene.

– Gjorde oldefaren din det?

– Ja, og da sjåførene åpnet døra spurte de; nå, ka du vil, gamlefar?

– Og da svarte oldefaren din?

– At han bare ville prate.

– Finsk?

– Finsk ja.

Tenner en kvensk gnist

Lennarts mor heter Siv Jenssen og har mange kvenske minner fra oppveksten.

– Jeg husker at da pappa og bestefar fikk besøk av sine venner på samme alder, da gikk det bare på kvensk. Om det var fordi vi ungene ikke skulle forstå hva de snakket om, eller om det var ut fra en lyst til å bevare morsmålet, det er ikke godt å si. Jeg lærte meg i alle fall aldri noe kvensk, sier Siv, som i dag er takknemlig over sønnens sterke interesse. Derfor forsøker hun som best hun kan å legge til rette så han skal lære mer, noe som betyr at også hun snapper opp ett og annet.

– Han spør om ting hele tiden, og da må jeg jo svare. På den måten lærer også jeg litt. Og så er han så interessert i historien og gamle bilder. Hvordan det var her i Kvænangen, den gangen kvenene kom hit, sier Siv, og forteller at da Lennart her om dagen så et bilde av en kvensk vippebrønn, kom han straks til foreldrene sine og spurte hva i all verden denne innretningen var.

– Lennart bidrar til å tenne kvenske glør i resten av familien?

– Ja. Absolutt. Det gjør han.

Forstår massevis

Lennart kan telle til 20 på kvensk, men han kan mye mer enn det, selv om det kan være vanskelig å si på kommando. Mora forteller at da de i sommer var en tur i Finland, viste det seg at sønnen forsto mer enn man skulle tro.

– Faktisk skjønte han mye av det som ble snakket om, selv om han ikke kunne svare på alt, sier Siv.

– Kanskje det er sånn at man skjønner et språk før man kan prate det ordentlig?

– Ja, sånn er det, bekrefter Lennart og moren.

Fra språkforskning vet vi også at når man drømmer på språket man prøver å lære seg, da kan man det. I det minste er man på god vei til å lære det. Lennart sier at han ikke drømmer på kvensk, ikke ennå i alle fall.

– Men jeg har hjulpet pappa da vi var i en butikk i Finland, sier han.

På strak arm

– Hva hendte da?

– Jo, pappa skulle kjøpe seg Lewis-bukse, det var der i Haparanda Tornedalen, og så skulle han ha en riktig størrelse, og da måtte jeg si tallet som var den størrelsen. Og da fikk han riktig bukse til slutt.

Til spørsmål om Lennart kunne si oss noe på kvensk, talte han på strak arm til 20 og sa navnet sitt, mie olen Lennart. Han fortalte også noen andre kvenske ting. Lennart kan også synge noe på kvensk, men det rakk vi ikke å overtale ham til å gjøre, fordi bursdagsfeiringen skulle begynne. Det var Kvænangen qven og sjøsamisk forening, de fylte 10 år, og alle måtte inn og spise og feire og høre taler.

Les også: – Det har vært ti innholdsrike år, og vi er klar for mer