Trygg Jakola. (Arkivfoto: Heidi Nilima Monsen)
«Venner av det kvenske språk bør ta kontakt med stortingspolitikere», oppfordrer Trygg Jakola i dette innlegget.
Så har da Kunnskapsdepartementet kommet med sitt forslag til ny opplæringslov. Spenningen har vært stor, vil departementet støtte forslaget om at retten til opplæring i kvensk eller i finsk skal gjelde for hele landet, og ikke bare i Troms og i Finnmark? Og vil departementet gå inn for at det retten også skal gjelde i videregående opplæring og ikke bare i grunnskolen?
Proposisjonen forteller oss at departementet støtter ingen av disse to forslaga. Fortsatt mener departementet at retten skal ta utgangspunkt i geografi og ikke i etnisitet, selv om retten bygger på at eleven er kvensk. Og fortsatt ser ikke departementet det 13-årige løp under ett når det gjelder opplæring i kvensk eller finsk. Departementet begrunner sin avvising av forslaga med mangel på lærere som kan undervise i faget. At retten hadde fått virke i hele landet, og at den også skulle gjelde i videregående skole, hadde vært et godt utgangspunkt for å rekruttere flere lærere i faget. Og departementet understreker da også i proposisjonen muligheten av fjernundervisning dersom det blir vanskelig å skaffe lærere i faget.
At departementet fjerner kravet om minst tre elever for å utløse retten, er ingen overraskelse. Departementet hadde jo selv gått inn for det i høringsforslaget.
Nå må man sette sin lit til Stortinget. Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto og andre venner av det kvenske språk bør ta kontakt med stortingspolitikere, og be dem sørge for at departementets forslag blir stemt ned slik at retten gjelder for hele landet og at den også skal gjelde for videregående opplæring.
I festlige anledninger er det ikke måte på hvor mange som understreker skolens betydning for å berge og revitalisere kvensk språk. Departementets forslag er ikke et bidrag i så henseende, det er heller et forsøk på aktivt dødshjelp.
