Tross økende skogfinsk identitet er det for lite igjen av språket til at skolebenken er løsningen. Revitalisering må foregå på annet vis, og Skogfinneforeningen ser for seg et prosjekt i så måte. Bildet er fra Finnetunet. (Illustrasjonsfoto: Birger Nesholen/Norsk Skogfinsk Museum)
«Vi ønsker oss et prosjekt for å skape nytt liv rundt språket», skriver Skogfinneforeningens nestleder Wenche Blomberg. Innlegget er en tilbakemelding på et innlegg skrevet av Miriam Aurora Hammeren Pedersen.
Misforståelse
I ulike medier, ikke minst på Facebook, har det i det siste versert en del påstander som synes å ha som utgangspunkt at Skogfinneforeningen skal ha foreslått noe riktig erkedumt, og så argumenterer man mot det.
Wenche Blomberg er nestleder i Skogfinneforeningen. (Foto: Privat)
Skogfinneforeningen har i lang tid tatt til orde for en revitalisering av skogfinsk. Det er av noen blitt oppfattet som at vi vil sette skogfinnene på skolebenken og lære dem å snakke et nytt språk. Men en slik forståelse må bygge på en særs fundamentalistisk definisjon av begrepet «revitalisering.» Vi har aldri foreslått noe sånt, og kommer ikke til å gjøre det heller.
Les bakgrunnen for saken her: Leserinnlegg: Skogfinsk språkgjenreisning på lavterskelnivå
Derimot mener vi det er viktig å bygge videre på ulike initiativ som har foregått over lang tid, på lokal, folkelig basis, med å ta i bruk gamle skogfinske stedsnavn, samle sanger og annet materiale, bringe det videre til nye generasjoner, og arbeide for retten til å bruke gamle slektsnavn. Vi ønsker oss et prosjekt for å skape nytt liv rundt språket – berge det som berges kan, og ta med det som er bevart inn i nye sammenhenger. Dette er også revitalisering.
Professor Trond Trosterud ved UiT setter i et notat opp to modeller.
Les Trosteruds notat her: Noen muligheter for skogfinsk språk
For vårt styre ser den enkle, «rituelle» modellen ut som et rimelig startsted, ettersom den innebærer styrking av en begrenset prosess som allerede har pågått lenge. Men vi ønsker å styrke denne prosessen faglig, og ikke bare la den styres av tilfeldigheter. Det må trekkes inn lingvister og andre fagfolk som kan drive denne prosessen systematisk, og bidra til at den ikke smuldrer opp i velvillig amatørisme.
Det er dette vi har foreslått som et konkret forsoningstiltak overfor Sannhets- og forsoningskommisjonen. Ikke noe annet.
