Leserinnlegg: Mannen som var for stor for Nordisk råd

Den kvenske forfatteren Alf Nilsen-Børsskog. Bilde fra Siivets film «Äitin sanat – Mors ord.» (Foto: Siivet AS/Anstein Mikkelsen)

 

«Alf Nilsen-Børsskog opplevde marginaliseringen av sitt folk på nært hold», skriver Anstein Mikkelsen i dette innlegget.

 

Hadde vi visst om Ibsen, Bjørnson og andre store norske forfattere hvis vi ikke hadde blitt foret opp med informasjon på skolen, gjennom media og fra det offisielle Norge? Jeg tror ikke det. De er en del av ryggraden i det norskeste norske.

En slik ryggrad er viktig for alle kulturer. – Jeg ser flotte unge mennesker og vakre kofter, men jeg skulle gjerne sett noen mer voksne også. Besteforeldrene er viktige. Vi må lytte til dem. Tar vi ikke med oss deres kunnskaper og tanker videre, ender vi kun opp med vakre kofter. Dette er en litt fri gjengivelse av ordene Mari Boine sa i en tv-sending fra Bodø på Samefolkets dag.

Nettopp derfor er det så viktig at vi ikke lar kvenenes store forfatter Alf Nilsen-Børsskog gli inn i glemselen. Men det er en stor forskjell. De fleste nordmenn kan lese Ibsen, mens de færreste kvener kan lese Alf Nilsen-Børsskog. Paradokset er at han har et stort potensielt publikum i naboland som Finland, Sverige, Russland og til dels Estland.

Historien om Alf Nilsen-Børsskog er historien om den norske minoritetspolitikken i et nøtteskall. Norge forstod aldri verdiene av et flerkulturelt samfunn. Selv ikke i dag etter Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport har mangfoldets styrke og storhet fått skikkelig fotfeste.

Alf Nilsen-Børsskog opplevde marginaliseringen av sitt folk på nært hold. Samtidig vokste han opp i en tid da kvensk språk og kultur var det dominerende i bygda Børselv. Han kjente deres tanker og forestillingsverden ut og inn, han fikk lære tidligere generasjoners kunnskaper, og sammen med familie og naboer måtte han rømme til fjells for å unnslippe tyskernes gjerninger på slutten av andre verdenskrig.

Da han 72 år gammel skrev sin første roman på kvensk hadde han et langt livs og tidligere generasjoners erfaringer som ballast. Han hadde studert språk og konstruerte sitt eget skriftspråk for å kunne skrive på sitt morsmål. Kombinert med et stort litterært talent ble hans seks romaner og tre diktsamlinger litteratur på høyt europeisk nivå.

Alf nedtegnet sitt folks tanker og forestillinger på folkets egne premisser. Han forsøkte ikke å tilpasse verkene sine til storsamfunnet og dermed tape mye av det genuine i historiene. Likevel var hans arena ikke bygda Børselv, ikke Norge, men verden.

Så stor ble han at han ble for stor for Nordisk råd. Hvert land har en komité som nominerer bøker til Nordisk råds litteraturpris. Men den norske komiteen behersket ikke språket Alf skrev på, den finske komiteen nominerte bare bøker utgitt i Finland og den samiske bare samiske bøker.

Sammen med Arvid Petterson forsøkte jeg å ta dette dilemmaet opp med Nordisk råd sentralt og med de norske og finske komiteene. Vi fikk aldri svar.

Alf Nilsen-Børsskogs romanserie Elämän jatko er hyperaktuell i dagens virkelighet. Han undrer seg over hvorfor menneskene aldri lærer av tidligere feil og stiller det store spørsmålet – Hvorfor krig?

Til slutt noen glimt fra Siivets unike film om Alf Nilsen-Børsskog fra filmen Äitin sanat – Mors ord: