Jens Pedersen er leder for Nord-Varanger kvenforening – Varenkin Kveeniseura. (Foto: Sander Larsson Framnes)
«Det bør være en selvfølge at rettigheten til opplæring følger eleven», skriver Nord-Varanger kvenforening i dette innlegget. Innlegget er deres høring i forbindelse med den nye opplæringsloven.
Kunnskapsdepartementet har i høst lagt frem et forslag til ny opplæringslov. Denne bygger på et høringsnotat utarbeidet av samme departement hvor kapittel 28 i notatet omfatter kvenske elever i grunn- og videregående skole. Dette er elever som følger læreplan i kvensk eller finsk 2.språk; en gjennomgående læreplan fra 1. klasse på grunnskolen til siste år på videregående skole.
I forslaget til ny lov foreslås det individuell rettighet til opplæring i grunnskolen kun i Troms og Finnmark. Ikke i hele landet slik det er naturlig for en nasjonal minoritet. Samfunnet er i dag slik at familier flytter. Derfor burde det være en selvfølge at rettigheten til opplæring følger eleven. I tillegg er det også mange barn etter alle de kvener som har flyttet sørover.
Til tross for at det de siste år har vært innspill, og Utdanningsdirektoratet som faglig instans har støttet det, så er videregående skole utelatt i opplæringsloven. Og nå heller ikke med i den nye forslaget. Av Kunnskapsdepartementets høringsnotat går det frem at hovedgrunnen er mangel på lærere som årsak til dette. Et argument som er svært vanskelig å forstå og som minner mye om tidligere tiders syn på språk- og kulturopplæring til minoriteter
I følge språkloven og Europarådets rammekonveksjon har myndighetene ansvar for å verne, fremme og utvikle blant annet det kvenske språket. Det viktigste er da å trygge opplæringsløpet gjennom grunn- og videregående skole. Det er jo disse elevene som har fulgt hele opplæringsløpet som er og vil bli de fremste bærere av språket. Da er det ikke riktig at rettigheten bare gis i de 10 første årene av de 13 årene i en gjennomgående læreplan. Et brudd av løpet fører automatisk til en usikkerhet.
Ved å ikke gi rettighet og med en underbyggelse i departementets notat at det er på grunn av lærermangel, gir dette et sterkt signal om at man ikke ønsker rekruttering av lærere i faget.
Behovet for lærere kan på lang vei løses ved en aktiv søking av nye lærere og ved bruk av fjern- / digital undervisning kombinert med hospitering i miljø, leirskole og liknende. Men de viktigste vil være de lærere som også er språkbrukere rekruttert fra eget miljø.
Nord-Varanger kvenforening – Varenkin kvenforening anbefaler følgende tatt inn i opplæringsloven:
Det gis individuell rettighet til opplæring etter læreplan i kvensk eller finsk 2.språk til elever i grunn og videregående skole i hele landet.
For Nord-Varanger kvenforening – Varenkin Kveeniseura
Jens Pedersen, leder
