«Trist at prinsippene om inkludering og likeverd bare synes å gjelde til en selv er inkludert», skriver innleggsforfatteren.(Illustrasjonsfoto: Arne Hauge)
For Nordkalottfolket gjelder inkludering og likeverd like mye for kvenene som for samene, skriver partileder og sametingsrepresentant Vibeke Larsen i dette innlegget.
Vibeke Larsen fra Nordkalottfolket. (Foto: Nordkalottfolket)
Det er med stor skuffelse jeg leser ordfører Svein Atle Sombys uttalelser om kvenske stedsnavn i Karasjok. Han uttrykker støtte til Sametingets motstand mot kvenske stedsnavn i Karasjok.
Les mer om bakgrunnen her: Språkrådet har svart Sametinget
Stedsnavn er mer enn bare geografiske betegnelser. De er bærere av historie, kultur og identitet. De forteller oss om tidligere generasjoners bruk av landskapet, tilstedeværelse og vår flerkulturelle kulturarv. Å anerkjenne og bruke stedsnavn fra ulike kulturer er en måte å vise respekt for og bevare denne rike kulturarven, være seg både samisk og kvensk kulturarv.
Ordfører Sombys uttalelser om kvenske stedsnavn, er som å høre «norske» ordføreres argumenter mot samiske stedsnavn for 10-15 år siden; «Altfor få som bruker stedsnavnene daglig, ikke i daglig bruk og uforstående til at det skulle være behov for å få disse stedsnavn stadfestet på skilt og kart.» Vi har hørt dem alle før – mot samiske stedsnavn.
Bytt kvenske med samiske stedsnavn
Hadde en «norsk» ordfører uttalt seg slik mot samiske stedsnavn slik som Somby uttaler seg mot kvenske, hadde krigstypene i samisk media vært store og kraftige. Ordførerens manglende kunnskap hadde vært påpekt, og i verste fall hadde Somby blitt anklaget for å fortsette fornorskningen. Nettopp slik sametingsrådet anklagde Narvik kommune å gjøre, da kommunen utsatte saken om parallelt samisk kommunenavn.
Sametingets og ordførerens negative holdning til å få stadfestet kvenske stedsnavn fortjener en reaksjon. På lik linje med reaksjoner som har vært avstedkommet mot ordførere og andre som har stilt seg negativ til samiske stedsnavn.
Kampen for samiske stedsnavn
Samene og Sametinget har vært de fremste forkjemperne for å få anerkjent samiske stedsnavn. Både der samiske stedsnavn har klare lovhjemler og der samiske navn ikke har disse lovhjemlene, slik som parallelt samisk kommunenavn utenfor det samiske språkforvaltningsområdet.
Denne kampen har vært en viktig del av å bevare og styrke samisk identitet og kulturarv. Erfaringene fra denne kampen trodde jeg samene og Sametinget lett kunne overføre til den kvenske kampen. Og med letthet anerkjenne det kvenske behovet for å synliggjøre sin tilstedeværelse og historie, samt stille seg solidarisk i deres kamp for kvenske stedsnavn.
At Sametinget motsetter seg at en annen minoritetskultur synliggjør sin tilstedeværelse og kulturarv gjennom stedsnavn, er skuffende. Og når ordføreren i Karasjok, som også er en av Arbeiderpartiets presidentkandidater for sametingsvalget 2025, støtter denne motstanden, er det både skuffende og trist.
Inkludering og likeverd, men ikke for alle
Vi har med andre ord både et sameting og et Arbeiderparti som avviser den kvenske synliggjøringen, og som bruker andre prinsipper overfor det kvenske enn det man selv forlanger brukt overfor samene.
Jeg merker meg at den samme rausheten som samene forlanger av majoritetsbefolkningen, tilkjennegis ikke til de som er i mindretall i forhold til oss. Den samme inkluderingen som samene forlanger av majoritetsbefolkningen, inkluderer ikke kvenene. Og det samme kravet om likeverdighet mellom majoritetsbefolkningen og samene, gjelder ikke for kvenene.
Jeg skal ikke bruke de samme ordene som mange har brukt mot «norske» ordførere og andre i opphetede samiske stedsnavnesaker. Jeg skal nøye meg med å si at det er ufattelig trist at prinsippene om inkludering og likeverd, synes å gjelde bare til en selv er inkludert. Både for Sametinget og Arbeiderpartiet. Det fins knapt en bedre billedlig beskrivelse av at man er seg selv nærmest, enn akkurat denne negative holdningen mot kvenske stedsnavn.
For Nordkalottfolket gjelder inkludering og likeverd like mye for kvenene som for samene. Inkludering og likeverd er grunnleggende for å skape gode samfunn, fordi dette fremmer respekt, forståelse, samarbeid og rettferdighet mellom folk og grupper.
Vibeke Larsen
Leder og sametingsrepresentant for Nordkalottfolket
