Vi forventer kvensk medvirkning i det videre arbeidet, skriver Kristin Mellem og Rune Sundelin, henholdsvis leder og nestleder for Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto. (Foto: Fotograf Halvari)

 

«Det gjør inntrykk å lese alle punktene for oppretting og forsoning», skriver ledelsen i Norske kveners forbund i dette innlegget.

 

Kvenfolket har i flere hundre år levd «under radaren» i Norge. Sannhets- og forsoningskommisjonen avdekket nylig det kun få i landet visste: Kvenene er ei stor befolkningsgruppe i nord. Gruppa lever fortsatt under en pågående fornorskning. Den 5. november var en merkedag for kvenfolket. Dette er datoen da Kontroll- og konstitusjonskomiteen oversendte Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport til Stortinget.

Det knytter seg stor spenning til kontrollkomiteens anbefalinger. Stortingets behandling av kommisjonsrapporten den 12.november 2024 kommer til å skrive seg inn i historiebøkene. Her er leder Kristin Mellem sine kommentarer etter å ha lest informasjonen som ble lagt ut av NRK Sapmi tirsdag:

– Det gjør inntrykk å lese alle punktene for oppretting og forsoning. Dette er saker kvenfolket har kjempet for i generasjoner.

– Både kvener, skogfinner og samer ble rammet av fornorskning. Alle gruppene har behov for oppreisning, dette opplever vi at Stortinget har forstått.

  • Vi ser at Stortinget ber regjeringen utarbeide et tillegg til kulturminneloven som skal sikre automatisk fredning av kvenske og skogfinske kulturminner, slik det allerede er tilfelle for samiske kulturminner. Dette vil være en stor seier etter mangeårig kamp. De fleste kvenske kulturminner ble brent under 2. verdenskrig. At både kvenske og samiske kulturminner får en likeverdig behandling vil styrke tilliten i samfunnet.
  • Stortinget ber regjeringen om å komme raskt tilbake med forslag til en nasjonal satsing på gjennomgående språkopplæring fra barnehage til voksenopplæring. Dette er et svært etterlengtet forslag. Kvensk er ett av Europas mest truede språk. Etterspørselen etter kvenskopplæring er stor, og det trenges mange flere kvensklærere. Det er imidlertid krevende å ta tilbake et tapt språk, da det ofte innebærer sorgbearbeiding. Vi i Nkf-Rk mener det vil være smart å utnytte potensialet som ligger i å tenke kunst- og kulturformidling som del av et språklig og kulturelt gjenreisningsarbeid. Felles opplevelser styrker selvfølelsen, det trenges hvis man skal greie å ta språket tilbake.
  • Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto forventer kvensk medvirkning i det videre arbeidet. En unnskyldning må følges opp av handling. Dersom statsbudsjettet for 2026 inneholder tydelige prioriteringer som muliggjør endring, er vi på vei mot et mer balansert samfunn der likeverd er seilingsmerke. Kvenene ønsker oppreisning og likeverd.

 

Ruijan kvääniliitto – Norske kveners forbund

Kristin Mellem
Rune Sundelin
Vilde Christoffersen Walsø