Anstein Mikkelsen. (Arkivfoto: Riinakaisa Laitila)
Anstein Mikkelsen og hans Siivet AS lager kvenske filmer. I kjølvannet av forslaget til statsbudsjett har filmskaperen gjort seg noen tanker om hva som trengs for å lykkes og blomstre.
Da Siivet laget sin første kvenske film for mer enn 25 år siden fantes de ikke mange kvenske støtteordninger. Joda, det har blitt bedre i løpet av årene, flere kvenske institusjoner før faste midler, og det finnes noen frie midler som andre kan søke på.
Men dessverre er det uendelig langt igjen. Den gledelige nyheten på statsbudsjettet er fire millioner til Kventeateret. Ellers er det små økninger. Og det er fortsatt så uendelig langt igjen til at de hundre blomstre får blomstre i et mangfold av levende kvenske kulturuttrykk.
Etter mer en 25 år og snart 40 kvenske filmer startet Siivet fortsatt på null når vi begynner på nye prosjekter. Ja, egentlig ofte på minus, for vi drar med oss underskudd fra tidligere prosjekter. Og kostnadene til den første fasen av prosjektene må vi dekke selv, både for de det blir noe av, og de som ikke kan realiseres.
Forholdene for kvenske kunstnere, kvenske kulturbedrifter og den kvenske frivilligheten må bli langt bedre. Mange konkurrerer om de få midlene som finnes, og et vel av gode prosjekter får avslag eller underfinansiering.
Det finnes et mangfold av kvensk sisu der ute, mennesker, organisasjoner og bedrifter som ønsker å gjøre en innsats for å gjenreise og vitalisere kvensk språk og kultur i Norge. La de få utfolde seg. Ok, noen prosjekter blir kanskje ikke fullført og noen blir ikke så bra som de burde, men de aller fleste gir resultater – viktige resultater i en brytningstid for minoriteten.
Her er noen forslag til konkrete tiltak som kan bedre forholdene for kvenske kulturarbeidere, kulturnæringer og frivillighet:
- Sterk økning av prosjektmidlene til kvensk språk og kvensk og norskfinsk kultur.
Midlene må minst firedobles med fire årlige søknadsfrister som for kulturrådets andre ordninger. Åpent for bred søknadsmasse innen forskjellige kulturuttrykk og språktiltak. Muligheter for større finansieringsandel, også fullfinansiering. Dette er den viktigste finansieringsordningen siden den når bredt og gir rom for både mindre og større prosjekter. Dessuten når den både enkeltpersoner, frivillighet, organisasjoner, institusjoner og kulturbedrifter.
- Kvenske kunstnerstipender
Årlige kunstnerstipender innen billedkunst, musikk, film og annet. Stipendene kan deles ut av en egen komite knyttet til Statens kunstnerstipend.
- Grunnstøtte til kvenske kulturbedrifter
Kvenske kulturbedrifter som har gjennomført mer enn 10 større kvenske prosjekter kan søke om et årlig grunntilskudd. For å beholde tilskuddet må bedriften sluttføre minst to større kvensk kulturprosjekt per andre år. Dette gir forutsigbarhet og grunnfinansiering av første fase av arbeid med nye prosjekter. Denne fasen er ofte den vanskeligste å finansiere. Man må kunne ha økonomi til å risikere at ikke alle prosjekter kan videreføres.
- Midler til kvensk film
Midler til kvenske filmer av høy kvalitet. Det behøves ikke å lage eget byråkrati for dette. Nordnorsk filmsenters system kan benyttes, også etter en sammenslåing av filmfinansieringsinstitusjonene i nord. Nordnorsk filmsenter mottok i en periode midler til å støtte minst to kvenske filmer per år. Denne ordningen gjenopptas med en økning i Nordnorsk filmsenters finansiering med minst en million kroner per år. Kvensk «hjelpekonsulent» i mindre deltidsstilling engasjeres.
For Siivet AS
Anstein Mikkelsen
daglig leder
