Leserinnlegg skapte debatt

Leder i Norske kveners forbund, Kai Petter Johansen, er ikke imponert over kunnskapsnivået i kommentarfeltet. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Leserinnlegg om kvensk språk på melkekartongen skapte facebookdebatt med over 800 kommentarer: – Alle har jo et forhold til melkekartongen, sier politisk redaktør.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

Tirsdag denne uken ble leserinnlegget «Kunnskapsløst og usolidarisk» av Kjersti Feldt Anfinnsen publisert flere steder, deriblant hos Ruijan Kaiku og Nordnorsk debatt. Kort oppsummert lurer Anfinnsen på hvorfor ikke Tine, i tillegg til norsk og samisk, bruker kvensk språk på sine melkekartonger.

Engasjement og reaksjoner lot ikke vente på seg, særlig etter at Nordnorsk debatt delte leserinnlegget på sin facebookside. I skrivende stund har innlegget passert 800 kommentarer:

– Det er svært sjelden at innlegg med kvensk tema utløser noe som helst engasjement, men alle har jo et forhold til melkekartongen, sier politisk redaktør Skjalg Fjellheim hos Nordlys og Nordnorsk debatt.

Kunnskapsmangel

En som har lest Anfinnsens innlegg er Kai Petter Johansen, leder for interesseorganisasjonen Norske kveners forbund/Ruijan kvääniliitto. Han så i utgangspunktet ikke noe galt ved innlegget:

– Det er et flott og balansert leserinnlegg, der Anfinnsen fikk fram poengene sine på en god måte, uten å angripe noen, sier Johansen.

Han er imidlertid ikke like imponert over reaksjonene i kommentarfeltet på facebooksiden til Nordnorsk debatt, og mener at mange av kommentarene vitner om manglende kunnskap i samfunnet:

– Jeg begynte å lese noen av kommentarene på tirsdagen, men det var begredelig lesning. Det er som NIM-undersøkelsen viser; folk i Norge mangler kunnskap om kvenene. De som tror de vet noe, hevder gjerne at kvenene er innvandrere fra Finland. Mange evner heller ikke å skille mellom en nasjonal minoritet og andre minoriteter, noe som er problematisk, sier forbundslederen.

– Kunnskapsnivået her er trist, og man forstår ikke alltid hvorfor mange i det hele tatt orker å kommentere. Dette dukker ofte opp i saker som omhandler kvensk språk og identitet. Jeg registrerer imidlertid at enkelte forsøker å balansere det, men det drukner gjerne i all denne uvitenheten, sier Johansen.

Polarisering

Forbundslederen etterlyser bedre moderering av kommentarfeltet til Nordnorsk debatt. På spørsmål om ikke det vil rokke ved ytringsfriheten, svarer han slik:

– Ytringsfriheten står sterkt, men redaksjonen skal jo også beskytte de som kommenterer mot seg selv. Når kvenene blir bedt om å reise tilbake dit de kom fra og slike ting, så vil jeg si det er på grensen til rasistisk. Man sier ikke slikt i 2022.

– Og på en annen side blir mikroaggresjonen så stor at den leder over til andre ting, og drar debatten ut fra det det egentlig handler om. Det igjen truer også ytringsfriheten.

– Jeg savner anmodning i kommentarfeltet om å passe språkbruken og advarsler om støtende kommentarer. Terskelen for å slette negative kommentarer om kvener virker å være høy, sier Johansen.

Etter å ha lest gjennom det nevnte kommentarfeltet tok Ruijan Kaiku kontakt med politisk redaktør Skjalg Fjellheim.

På spørsmål om han mener det framkommer rasisme i kommentarfeltet, og hvor vidt man kan kalle det rasisme når kvenene enten direkte eller indirekte blir bedt om å «lære seg norsk», «reise til Finland», og så videre, svarer Fjellheim slik:

– Tråden er preget av en polarisering mellom det norske og det samiske, men også det motsetningsfylte forholdet mellom det samiske og det kvenske, sier han.

– Men vi modererer kommentarfeltene kontinuerlig og luker vekk hets og rasisme, sier Fjellheim videre.

Kai Petter Johansen sier på sin side at enkelte mennesker har lett for å kategorisere og oppfatte «alt» som kommer fra kvensk hold som et angrep på det samiske.

– Det å kjempe for det kvenske er ikke det samme som å være imot noe annet, sier han, og legger til:

– Det kvenske står stødig og er verdt å kjempe for som en egen sak.

Johansen sier at dette ikke er unikt for denne saken, og at kvenforbundet tidligere har tatt denne type problemstilling opp med blant annet Sannhets- og forsoningskommisjonen, slik at de skal være klar over problematikken.

– Kvenforbundet har også nylig gått ut med at norgeshistorien må omskrives, og hele denne saken er nok et bevis på det behovet, sier lederen.

Les også: La til rette for grenseløst samarbeid

Frykter fortielse

Forbundslederen er urolig for at denne type kommentarfelt kan bidra til å skremme kvener og andre fra å uttrykke seg om kvenske forhold i det offentlige rom.

– Jeg må ofte forholde meg til slike ting i kraft av min rolle, men har heldigvis god støtte i forbundet. Jeg kan tenke meg at det er langt tøffere for dem som ikke har et slikt «støtteapparat» rundt seg. Det kan nok oppleves både hardt og brutalt. Den største faren er at det bremser folk fra å gjøre det, og heller velge å tie, sier Johansen.

Skjalg Fjellheim hos Nordlys sier at debatten er en del av virkeligheten i Nord-Norge og en del av ytringsrommet i ei redaktørstyrt avis.

– For kvener kan det være krevende med innlegg som latterliggjør forslaget om kvensk på melkekartongen, men det er jo ikke det samme som direkte sjikane av verken Anfinnsen eller kvenene, sier Fjellheim.

Slettet debatt

Dette er ikke første gang et kommentarfelt med kvensk tematikk har «tatt av.» For ganske nøyaktig tre år siden skrev Ruijan Kaiku saken «NRK Sápmi slettet debatt om kvener.» Den gangen var debatten i stor grad negativt vinklet mot kvenene og det kvenske.

Fra arkivet: Fotomontasje med noen av kommentarene fra debatten i januar 2020.

NRK Sápmi valgte til slutt å stenge tråden.

– Vi valgte å avpublisere det fordi debatten i tråden på posten tok en retning som ikke omhandlet det temaet podcasten handlet om, og fordi den hadde potensiale til å utvikle seg i konfronterende og konfliktorientert retning, sa redaktør Pål Hivand til Ruijan Kaiku den gangen.

– Vær forberedt

Ruijan Kaiku spurte Kai Petter Johansen om han har noen oppfordring til de som måtte sitte å kvie seg for å uttrykke seg om kvener og kvenske forhold etter mottakelsen Anfinnsens innlegg har fått.

– Man må i alle fall være forberedt på at det kan utløse kommentarer av ymse art, og dersom man først skal lese disse, så bør man gå grundig inn i kommentarene. Da vil man ofte se at kunnskapsmangelen overskygger, og at ikke alle engang har lest saken skikkelig, sier han.

– Noen vet jo ikke engang om det omhandler «kvensk» eller «svensk» før de lirer av seg, slike ting er det greit å være forberedt på, sier han.

– Savner du kvenenes stemmer i debatten?

– Mange har nok skjønt at motsvar kan bidra til å bringe enda flere uvitende til som har behov for å få ut grums, så man får ikke nødvendigvis så mye godt ut av det.

– Dette betyr ikke at kvenene ikke bryr seg. Det er for eksempel mange som har delt Anfinnsens innlegg flittig, og som støtter det til fulle, sier Johansen.

Les også:

Løfter språkmangfoldet – uten kvensk