Et løft til nivå tre samt kvenske radiosendinger er blant de tiltak Helge Huru anbefaler. (Arkivfoto: Liisa Koivulehto)
Helge Huru tar i dette innlegget til orde for en mer muntlig tilnærming i statens redningsforsøk.
Eira Søderholm diskuterer i Ruijan Kaiku hvordan kvensk kan sikres. Hun har rett i at de siste restene er i ferd med å forsvinne med oss som hadde det som morsmål. Men også for oss er kvensk blitt et passivt språk siden vi har få muligheter til å snakke det daglig, det er jo litt opp til oss selv også.
Den gamle metoden med å reise rundt på innsamlinger og intervjuer fungerer ikke lenger. Det er blant annet den manglende praksisen som gjør det vanskelig. Vi sitter ikke lenger ved kjøkkenbordet eller står på veien og prater.
Vi kan engasjeres i en mer langsiktig deltakelse. Det er i diskusjoner om ord og setninger, i grupper. Vi kan delta i oversettelse, mer som mentorer.
Dette gjøres for å få en mer muntlig tilnærming for å prøve å berge kvensk.
Alle som har kvensk som morsmål bør engasjeres av staten for å forsøke å berge det vanlige kvenske språket.
Det er statens langvarige politikk som har ført til at et morsmål i Norge er utslettet. For om mulig å berge noe, er absolutte krav at kvensk løftes til nivå tre i det europeiske språkdirektivet, og radiosendinger på kvensk med folk som har det som morsmål.
Helge Huru
