Ulf Tore Johansen. (Foto: Nordkalottfolket)
«Det er nødvendig å skille mellom saklig kritikk og hets», skriver Ulf Tore Johansen i dette innlegget. Johansen er parlamentarisk nestleder for Nordkalottfolkets sametingsgruppe.
Ytringsfrihet er et grunnleggende element i ethvert demokrati, men den gir ingen rett til ærekrenkelser, hatefulle ytringer og trusler.
Fra enkelte hold har det kommet påstander om at vi i Nordkalottfolket hetser når vi inn i samfunnsdebatten har rettet saklige spørsmål om blant annet reindriftsnæringen. Noe vi mener er et forsøk på å avgrense en åpen og konstruktiv debatt i det samiske samfunn.
I sommer skrev Elin Hesjevik, regionleder for Nordkalottfolket i Trøndelag, en kronikk med tittelen «La vidda leve» i Nordnorsk debatt. Kronikken uttrykte våre synspunkter om ubalansen mellom reintallet og beitegrunnlaget på vidda. Reaksjonen kom raskt da sametingsråd Berit Marie E. Eira, Flyttsamelista, kommenterte kronikken på sin Facebook-side med følgende uttalelse: «Nordkalottfolket er igjen ute med hetsing av den eldste samiske næringen.»
Terskelen for samehets
Vi registrer med dette, at terskelen for å bli anklaget for samehetshets i dagens samfunn er lav, når fakta, som økningen i reintallet de siste 50-60 årene, reduksjonen i lavdekket og vinterfôring i et normalår blir møtt med påstander om hets fra et sametingsråd.
Nordkalottfolket ser på dette som logiske spørsmål til næringens økologiske bærekraft, ikke hets slik sametingsrådet påstår.
I forrige ukes plenum stilte vi derfor et direkte spørsmål til sametingsrådet om hva i kronikken de definerer som samehets og hvordan de definerer samehets. Svaret fra sametingsråd Eira var at alt som føles ubehagelig er samehets.
I mars i år behandlet Sametingets plenum revidering av reindriftsloven. Nordkalottfolket la frem sitt forslag til revidering av loven, som tar sikte på å oppnå likeverdige rettigheter for alle som bruker utmarka. I den anledning kan vi fortelle sametingsråd Berit Marie E. Eira, at vi i Nordkalottfolket, ikke akkurat følte velbehag da hun selv var oppe på talerstolen og responderte med at vi kom trampende med skitne støver opp på Sametingets talerstol for å tråkke på den eldste samiske næringen.
Skillet mellom kritikk og hets
Spørsmålet om hva som utgjør samehets er av stor betydning. Det er nødvendig å skille mellom saklig kritikk og hets. Saklig kritikk er en sunn del av politisk debatt, mens hets går lenger enn det. Hets innebærer ofte trakassering, sjikane og nedsettende kommentarer som går på en persons eller en gruppes identitet, kultur eller bakgrunn. Hets kan skade mennesker dypt og underminere deres mulighet til å delta i offentlig debatt.
Hets, inkludert samehets, er et samfunnsproblem og det er spesielt godt synlig i sosiale medier. Vi registrerer at sametingsrådet er ute med oppfordring om krafttak mot samehets. Intensjonene er gode og det er nødvendig med arbeid mot all hets, inkludert samehets. Men skal dette arbeidet lykkes må man skille mellom saklig kritikk og hets. Dette gjelder også i den samiske politiske debatten.
Påstander om samehets kan brukes som et middel for å kneble legal politisk debatt. Det samiske demokratiet er for viktig til at beskyldninger om samehets brukes som et verktøy for å begrense politiske meninger eller undertrykke diskusjoner som er viktige for samfunnet. Og arbeidet mot samehets skades også av at man ikke skiller mellom hets og saklig kritikk.
Nordkalottfolket mener det samiske samfunnet fortjener både ytringsrom og krafttak mot samehets, men da kan ikke saklig kritikk defineres som samehets fordi det føles ubehagelig.
Ulf Tore Johansen
parlamentarisk nestleder
Nordkalottfolkets sametingsgruppe
