Kvenlandsforbundet avholdt landsmøte 5. mai 2018 på Ruija Kafe i Skibotn. Foto: Lill Vivian Hansen.

 

Landsmøtet i Kvenlandsforbundet vedtok to resolusjoner 5. mai 2018 i Skibotn:

 

Kvenlandsforbundet
Landsmøte, 5. mai 2018

LIKESTILLING MELLOM KVENER/NORSKFINNER OG SAMER

Kvenlandsforbundet er en frivilling organisasjon med avdelinger i Norge, Sverige og Finland, og har bl a som formål å utforske og ivareta kvenene og finnenes kultur, historie, bosetningshistorie, språk og rettigheter, hvorav sistnevnte også omfatter anerkjennelse av og styrking av eiendomsrett og bruksrett til land, naturressurser og vann. Forbundet var 5 mai 2018 samlet til landsmøte i Skibotn.

Landsmøtet drøftet bl annet den store forskjellsbehandlinga av samer og kvener/norskfinner som skjer i dagens Norge og som drives av norske myndigheter. Kvenlandsforbundet krever likeverd og likestilling mellom kvener/norskfinner og samer. Inndelingen av befolkningen i ulike etniske grupper, med ulike rettigheter for hver gruppe, er etter vårt syn i strid med FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering. Argumentet om at forskjellsbehandlingen og dagens diskriminering er en følge av at samene alene er urfolk, er ikke en akseptabel forklaring. Både samer og kvener/norskfinner er like mye og like lite urfolk etter ILO 169.

Myndighetenes aktive diskriminerende skolepolitikk over 80 år har gitt sterke negative utslag for den kvenskfinske kulturen i Norge. For 50 år siden stod kvensk/finsk minst like sterkt som nordsamisk. I dag er språket nesten utradert, mens nordsamisk står seg relativt godt. Vi er ikke imot samisk språk i barnehager og skoler, men vi vil ha samme rett til å bruke kvensk/finsk i barnehager, skoler og videregående skoler for de kvenske/norskfinske barn og ungdom som ønsker det.

 

RETTEN TIL UTMARKSRESSURSENE

Kvenlandsforbundet er en frivilling organisasjon med avdelinger i Norge, Sverige og Finland, og har bl a som formål å utforske og ivareta kvenene og finnenes kultur, historie, bosetningshistorie, språk og rettigheter, hvorav sistnevnte også omfatter anerkjennelse av og styrking av eiendomsrett og bruksrett til land, naturressurser og vann. Forbundet var 5. mai 2018 samlet til landsmøte i Skibotn.

Grunnlaget for bosetting og næringsliv i Troms og Finnmark er naturressursene i området. Om vi skal fremme likeverd mellom folk bosatt i området, må forvaltningen av ressursene være etnisk nøytral. Finnmarksloven av i dag er ikke etnisk nøytral. Den bestemmer at en av gruppene, samene, skal ha en særrett til representasjon i styret. Kvenlandsforbundet krever at Finnmarksloven skal gjennomgås og forandres. Etter vårt syn må den bli etnisk nøytral før utvikling av likeverd og likerett kan skje. Det kan aldri bli likeverd om en etnisk gruppe skal ha fortrinn til representasjon.

Store deler av utmarka i Troms og Finnmark er umatrikulert statsgrunn. I tillegg foretok staten på slutten av 1800-tallet «oppkjøp» av store områder allerede matrikulert grunn som i dag disponeres av Statskog. Det ser ut til at disse «oppkjøpene» i hovedsak ble foretatt fra kvenske bønder. Det er ikke, så langt vi kjenner til, gjort forskning omkring motivet og omstendighetene rundt disse «oppkjøpene». I de aktuelle kvenske bygdemiljøene lever det imidlertid en oppfatning av at Statskogs kontroll med, og disponering av, utmarka i deres bygder har medført et hinder for utvikling av jord- og skogsbruk, – og kanskje også for annet næringsliv.

Kvenlandsforbundet, som er en fellesorganisasjon for Norges kvener og finner, krever at disposisjonsretten over utmarksressursene føres tilbake til bygdemiljøene. Dette gjelder også retten til laksefiske. Reindriftsloven må videre gjøres etnisk nøytral. Kvenlandsforbundet ønsker at den norske Fjelloven, i sin helhet, uten særrett til representasjon fra Sametinget, skal gjøres gjeldene også i våre områder. Ressursene i fjellet og i utmarka må tas i bruk på en måte som gagner alle bosatte i vedkommende bygd/kommune.