Alf har omtrent ubegrenset tilgang til tømmer, og her skjæres det utvendig panel. (Foto: Privat)
Hva skjer rundt Evy og Alf som flyttet fra Alta til Hustadvika kommune for vel to år siden? De to velkjente klimaflyktningene har velvilligst sendt oss noen ord.
Alf E. Hansen og Evy Hansen
Har pensjonistene endelig pensjonert seg? Å langt ifra. På hvert vårt felt så må man si at aktivitetsnivået er høyt.
Vi oppdaget tidlig at omfanget av kulturtilbud og aktiviteter er enormt her. For oss var det som å komme til en annen verden, så utfordringen ble å velge hva vi skulle prioritere.
Evy er svært aktiv innen seniordans, både i Elnesvågen og i Molde. I tillegg fortsetter hun med å produsere ulikt innen søm og strikking. Nå nylig deltok Evy på en stor julemesse i Elnesvågen, der hele 30 utstillere var representert. Dette i regi av det stedlige historielaget, Fræna Sogelag som vel må sies å være et av de mest aktive i landet.
Alf satser på å videreføre arbeidet innen dokumentering av kvensk byggeskikk, som også her er godt representert – selvfølgelig. I tillegg ønsket han å delta i det lokale historielag, der han nå er nestleder.
Sogelaget har som nevnt et høyt aktivitetsnivå, med omfattende museum, også med stor krambod fra tiden rundt 1940 til 1960. Egen brukthandel, stor smie fra 1890-årene, for å nevne noe. I smia har Sogelaget i høst kjørt flere kurs, og nye kurs er fulltegnet til de gjennomføres utpå våren en gang. Alf har påtatt seg hovedansvaret for Vågsetersmia, og driver med oppgraderinger mellom de øvrige gjøremålene.
For tiden driver Alf og skjærer noen hundre meter med stående panel, med egen sag. Så også på egen bursdag den 25. november. Den ble brukt til å skjære opp grovt tømmer ute ved et sted som heter Bud. Stokker med diameter på nesten 70 centimeter blir bred og flott panel.
De store stokkene veier forresten mye. Hvis du har ei lengde på 2,5 meter, drøyt tre hoggestabbe-lengder eller omtrent så høyt som en voksen mann kan strekke armen i været, så veier den langstubben nesten 500 kilo.
Felles for både Evy og Alf er at vi benytter hver anledning til å fremsnakke det kvenske, og bidrar til å rydde litt opp i all begrepsforvirringen som råder når det gjelder det kvenske og det samiske.
Vi trives svært godt her nede, og opplever et fabelaktig naboskap her på landsbygda. Vi hjelper hverandre som best vi kan, og blir litt etter litt godt kjent i vår nye region.
Med det hilser vi til venner og kjente nordpå. Vi ses plutselig.
Riktig god jul alle sammen.